Viktige telefon nummer:

110

112

113

Legevakt



vedfyring

Vedfyring - Viktige ting å vite og ikke minst å gjør det riktig.

Grunner til å velge ildsted...

  • Ved er den nest mest bruke energikilden i norske husholdninger og et godt hjelpemiddel for de som har mulighet til vedfyring til å få god varme på ekstra kalde dager.
  • Vedovnen er den eneste som alltid virker. Går strømmen, varmer vedovnen fortsatt. (Forutsatt tilgang til ved).
  • Veldig mange har også tilgang til gratis ved, og for disse er jo både i pose og sekk - god varme, og ekstra god fyrings økonomi.
  •  Vedovner produsert etter 1998 er også kalt "rentbrennende". Disse tilfredsstiller de strengeste miljøkrav og reduserer utslippene i forhold til gamle ovner, med inntil 90%. Det betyr i praksis at de gir mer varme til huset og mindre av energien forsvinner forsvinner uforbrent ut av pipen. Utskifting av gamle vedovner med nye gir renere luft, bedre fyringsøkonomi og redusert behov for strøm til oppvarming.

Men med de nye ovnene som kom i 1998, så må du tenke på et par små ting for å få til god oppfyring, samt det å fyre optimalt.

  Her er noen fyringstips- bl.a fra SINTEF og andre som jobber med ved og vedovner...

  • Bruk tørr ved. Du kan sjekke om den er tørr ved å slå to vedbiter sammen. Våt ved avgir da en dump lyd, mens tørr ved avgir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball. Se etter tegn på råte og fukt, og kjenn på vekten. Tørr ved er lett.
  • Sørg for god trekk. Dårlig trekk øker utslippene, og du taper energi opp i pipen. Det er viktig med nok luft. Av og til kan det være nødvendig å åpne et vindu når peisen tennes, slik at den får nok luft. La ovnsdøren stå på gløtt, eventuelt ha opptenningsventilen åpen til det har tatt god fyr. Først når ildstedet er varmt, etter minst 10 minutter, kan du gradvis skru ned luftinntaket på ovnsdøren.
  • Pass også på at ovnen er tett og at det ikke er lekkasjer ved inngangen til pipen. Be feieren sjekke dette for deg neste gang de er på besøk.
  • Det finnes også ofte tilfeller at det å få montert en vifte på toppen av pipen vil være nødvendig for å få god nok trekk.
  • Det å slå av kjøkkenvifta vil også ofte være en god ting, den vil kunne konkurrere med ovnen om å suge luft.
  • I noen tilfeller kan du også få problemer med pipa i forhold til å suge lufte, den kan faktisk være bygget for lite i høyden over taket, noe som bl.a. kan føre til at luften enten står stille, eller i noen tilfeller også gir negativ trekk (røykinnslag), dvs. at luften kan bli presset ned i pipa ved spesielle vindtyper - altså få pipa sitt løp over det nivået - og i den sammenheng er det viktig å snakke med fagfolk, for å sikre riktig høyde.
  • Tenn opp fra toppen av veden. Mange som er vant til å fyre bl.a. med de gamle ovnene, vil fnyse av dette rådet, men du leser riktig. Tenner du opp på toppen av veden med en opptenningsbrikett, vil du redusere utslippene av partikler til luften. Den nye fyringsmetoden baserer seg på å dekke bunnen av ovnen med en vedstabel og tenne på fra toppen. Med denne metoden vil veden bli langt mer effektivt utnyttet. Årsaken til at dette er best, er at vedstykkene som ligger nederst vil bli varmet opp, og deretter starte å avgi gasser som igjen tennes av varmen i toppen. Når veden avgir blå flammer, er det et tegn på optimal forbrenning. Gule flammer inneholder mer sot og partikler - forurenser derved vesentlig mer.
  • Tenn opp med små, tørre vedstykker. Ikke tenn opp med våt ved og store vedkubber. Og vær obs på å ikke fylle ovnen for full. Passende vedmengde vil tilsvare 25% av volumet i ovnskammeret. Det gjør at vi raskt får høy temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp.
  • Ikke brenn ovnens bruksanvisning. Om du har kjøpt ny ovn, les hvordan du bruker den.

Kan jeg fyre med ved selv om vi har varmepumpe?

Ja, vedfyring og luft til luft varmepumper er en veldig god kombinasjon.

Viften i varmepumpen bidrar til å fordele varme fra vedfyringen enda bedre, slik at du får jevn og behagelig temperatur i boligen din.

Flere varmepumpe modeller har en unik peisfunksjon på fjernkontrollen. Med et trykk kan du kombinere varmepumpe og vedfyring på en komfertabel og effektiv måte. Husk å spørre varmepumpe leverandøren om de har slike modeller / muligheter.

For andre modeller som ikke har slik funksjon, må du passe på at varmepumpen ikke står på auto når du fyrer med ved. Da risikerer du at varmepumpen begynner å kjøle når det blir varmere enn temperaturen du har stilt varmepumpen på.

Før vi går videre... Ikke fyr med...

Trykkimpregnert tre, malt eller limt treverk, sponplater, plast eller ukeblader. Felles for disse materialene er at de kan frigi tungmetaller og syrer som er skadelige for både ildsted og skorstein. De forurensende for luften i nærmiljøet. Noen av materialene gir også økt avleiring av sot i skorsteinen og dermed øker faren for skorsteinsbrann betraktelig. Levér papir til gjenvinning.

Det blir heller ikke anbefalt bruk av kompaktved (ulike former for sammenpresset flis) da slik type brensel er for tørt, innbyr til for store ilegg og kan brenne for raskt. Dette kan medføre fare for skade på ildsted og skorstein. Det kan også gi for høye temperaturer på omkringliggende konstruksjoner / materialer og dermed øke faren for brann.

Relatert innhold:

Så litt om opptenning og ilegg i ovnen

Et vanlig spørsmål fra mange er at ildsteder oppleves som vanskelige å fyre opp i. Forbrukeren fyrer på samme måte som vedkommende alltid har gjor og det er vanskelig å få ildstedet til å brenne godt.

I de aller fleste av tilfellene er mengden bed brukt til opptenning altfor liten - ref. 25% nevnt i tips listen over - og kvaliteten er for dårlig. En gjennomsnittlig opptenningsmengde er ca. 2-3 kg finkløyvd ved. Definisjonen på finkløyvd ved er et tverrsnitt på ca. 4x4 cm, men dette vil selvsagt variere avhengig av ildstedets størrelse og hva man har plass til i brennkammeret. Det oppfordres alle brukere å veie opp hvor mye 2-3 kg ved egentlig er. De aller fleste får seg en overraskelse. Det er mer ved enn man tro! Erfaringen er at dette er en av hovedårsakene til at brukere ikke får sitt nye brennkammer til å fungere skikkelig.

Relatert innhold:

Å stable bålet riktig

Når man så har veid opp veden og forsikret seg om at kubbene ikke er for store, skal man stable opptenningsbålet i brennkammeret. Stikkordet for hvordan man skal stable opptenningsveden er LUFT!

Det er enklere å få fyr på opptenningsveden når tilgangen på luft er rikelig og det trekker skikkelig. For å ikke blokkere luften som strømmer ned glasset, legg det første kubbelaget fra bakkant av brennkammeret og ut mot glasset. Da sikrer man at luften trekkes inn under bålet og opp. Er det vanskelig pga. størrelsen på brennkammeret bør man stable så godt det lar seg gjøre med fokus på å ikke blokkere luftstrømmen.

Stable ved i ovn1  Stable ved i ovn2

Illustrasjoner - for mulige måter å stable opptenningsbålet på for å sikre nok luft til bålet.

Antenning av bålet

Det riktige er å tenne på bålet fra toppen. Bruk tennbriketter for å få fyr i bålet. Tennbrikettene bør plasseres rett under det øverste laget. La eventuelle fyringsventiler stå åpne og la eventuelt døren stå på gløtt. Om det finnes en godt fungerende opptenningsventil kan denne åpnes og døren lukkes. Når flammene har tatt godt tak i veden kan døren lukkes. Det er fort gjort å lukke døren for tidlig. Eksakt hvor lang tid dette tar vil variere fra ildsted til ildsted, men ofte passer det med ca. 10-15 minutter.

  • Denne fyringsmetoden - å tenne fra toppen - gir mindre røykutvikling og sot i skorsteinen. Det gir også langt bedre varmeutnyttelse av veden - uttaler styreleder i Norsk varme, Steinar Vigdal. Han gjentar også viktigheten av å gi bålet litt tid får å få god fyr.
  • SINTEF Energi og andre forskningsmiljøer har dokumentert at opptenning fra toppen med rene vedkubber i bunn og småved / flis på toppen vil redusere partikkelutslippene med mellom 50 og 80%, forklarer forsker ved SINTEF, Morten seljeskog. SINTEF har gjennom flere forsøk målt effekten av denne fyringsmetoden. De forteller at resultatene av den norske undersøkelsen målte 60 prosent reduksjon i partikkelutslippene fra peisen. I Sveits har det blitt utført samme type forsøk, som har vist en reduksjon på 50 til 80%.

tenning fra toppen

Illustrasjoner - tenning fra toppen etter 2 og 5 minutter. Foto: SINTEF Energi.

Når legger man på mer ved?

Når veden i brennkammeret har gått over i glødefasen, dvs. når det ikke er synlige flammer, kan man forsiktig åpne brennkammeret og legge neste ilegg med ved. I større ildsteder som opererer på høyere minimumseffekt kan ilegg av ved skje litt før bålet har brent ned til glør. Dette vil gjøre det enklere å holde luftsirkulasjonen i brennkammeret slik at ilegg tar fyr raskt uten at temperaturen i brennkammeret faller for mye mellom ileggene.

Det er fornuftig å åpne døren på gløtt og la trykket utjevne seg før man åpner døren helt. En plutselig, stor luftforsyning til bålet kan får glørne til å blusse opp og aske kan slå ut av brennkammeret.

Hvor store skal vedkubbene i et ilegg være?

Tverrsnittet på vedkubbene man legger i kan være 7x6 cm avhengig av størrelsen på brennkammeret. Blir kubbene for store, bruker de lengre tid på å ta fyr. Det er ønskelig at ileggsved tar fyr raskt for å unngå at eventuelle uforbrente gasser slipper ut igjennom pipa.

Hvor intensivt kan ildstedet fyres?

Enkelte større ildsteder med mye glass vil ofte kunne stille større krav til fyringsintensiteten enn de mindre ildstedene. Det er derfor viktig å vurdere ildstedet ut i fra hvor lav minimumseffekt det fungerer godt på og i hvilket rom det monteres i. Å fyre for svakt i et ildsted som krever mer intensiv fyring gir dårlige forutsetninger for at ildstedet skal fungere godt. Økt sotdannelse og økte utslipp gjennom skorsteinen er ofte resultat av slik fyring.

Ting som er kjekt å vite om i sammenheng med vedfyring...

Thermotte

I mange, kanskje de fleste ildsteder har brennkammer kledd med Thermotte®. Thermotte® er et nyere betongprodukt med svært gode varmeisolerende egenskaper. Thermottens funksjon er å sikre en renere forbrenning av veden og høyere virkningsgrad.

Bare vær oppmerksom på at plater i Thermotte® inneholder en viss mengde fukt rett etter produksjon som kan gi en noe tregere forbrenning under den første fyringen. Dette løser seg når fuktigheten fordamper. Når platene har gjenvunnet sin lyse farge er de å betrakte som tørket og herdet. Platene kan også avgi farget støv når de er helt nye. Det er derfor viktig å ikke at direkte på flater som står i fare for misfarging rett etter at man har behandlet ny Thermotte®.

Røyk og lukt

Når ildstedet er nytt og fyres i første gang vil det normalt avgi lukt og noe røy. Dette fordi lakken herder, isolasjonsplater / betong tørker og brennes inn. Det er derfor viktig å ha god utlufting ved førstegangsfyring. Så snart ildstedet er fyrt i noen ganger vil både lukten og røyken forsvinne.

Aske

Er produkter utstyr med askeskuff bør denne tømmes jevnlig. I selve brennkammeret kan det være lurt å la et tynt lag med aske ligge igjen for å isolere brennkammeret. Overflødig aske fjernes. Vær varsom ved fjerning av aske, da selv flere dager gammel aske kan inneholde glør. Under fjerning av aske bør man bruke egent verktøy (askesuger eller lignende) og brannsikker beholder slik at man unngår brannskader og eventuell skade på interiøret.

Relatert innhold:

Rengjøring

Er glasset sotet? Da kan det gjøres rent på flere måter. En egnet glassrens kan fjerne soten effektivt. Det anbefales imidlertig å være varsom ved bruk av dette da enkelte produkter kan skade lakken på ildstedet.

En annen metode er å fukte litt papir, dyppe det i asken fra brennkammeret og gni glasset rent med dette. Det er viktig å huske på at ildstedet må være avkjølt ved bruk av glassrens eller papir/aske.

En tredje måte å rense glasset på er å fyre intensivt over en kortere periode slik at soten brennes av.

Feiing

Feiing av skorstein og røykrør bør utføres av feiemester. Ta kontakt med det lokale feievesenet for assistanse.

Vedlikehold

Et ildsted som brukes jevnlig bør kontrolleres en gang per fyringssesong. Se da etter at isolasjonsplatene er hele (små sprekker forringer ikke isolasjonsevnen) og at pakningene er hele og tette. Slitte pakninger bør skiftes ut.

Hva er forskjellen på å fyre med god trekk i en gammel ovn og i en ny ovn med to-stegs lufttilførsel?

I nye ovner har du separate luftinntak for primærluft og sekundærluft, hvor primærluften fungerer som opptenningsluft. Når det begynner å brenne bra, kan den reduseres ved å redusere åpningen på luftinntaket. Deretter tar sekundærluften over og sørger for en jevn og ren forbrenning.

I en gammel ovn kommer all luft som primærluft, og for å sikre en så god som mulig forbrenning, skal ikke denne strupes for mye igjen. Allikevel, selv om alt gjøres rett i en gammel ovn, vil ikke partikkelutlippet bli like lavt som fra nye ovner.

Hva da med de gamle ved-klenodiene som står i norske hytter og hus? Hvordan brenner man veden så rent og effektivt som mulig i disse?

Disse gamle ovnene har ikke to-stegs lufttilførsel og bør bare brukes på såkalt nominell effekt, sier Øyvind Skreiberg i SINTEF, og utdyper:

  • Nominell effekt betyr at man må fyre med rett mengde ved i forhold til ovnens størrelse. (Dette bestemmes av brennkammervolumet i henhold til norsk standard). I tillegg må man justere lufttilførselen som forskrevet i manualen / bruksanvisningen for ovnen.
  • Hvis ovnenss manual for lengst er historie, kan man bruke samme regel for gamle, som for nye ovner:
    • Ikke fylle mer enn 25 prosent av brennkammeret med ved. Legger du inne for mye kan du risikere at lufttilførselen ikke blir tilstrekkelig om trekken i pipa er for lav.
    • Hvis trekken deriom er god, blir resultatet sprengfyring. Dette er negativt for både utslipp og virkningsgrad, sier Skreiberg

Et annet råd fra forskerne er at veden ikke skal berøre ovnsveggene i brennkammeret eller glasset - Disse overflatene vil kjøle ned flammer som treffer dem og resultatet blir betydelig utslipp av sot. Vedkubbene bør derfor ikke være for lange, og bør plasseres liggende.

Hva med rundfyring i slike ovner?

Ved å strupe igjen lufttilførslen oppnår man såkalt rundfyring, dvs. lav effektavgivelse. Desverre øker utslippene av partikler og uforbrente gasser mer og mer jo lavere effekten blir i forhold til den nominelle effekten. Da gjør du miljøet en skikkelig dårlig tjeneste, sier Øiving Skreiberg - SINTEF. I tillegg øker rundfyringen faren for pipebrann. Da blir det viktig å feie pipa oftere.

Kan man rundfyre i en moderne ovn?

Joda, de kan man, og moderne ovner er til en viss grad designet for å takle dette. Utslippene ved rundfyring vil øke også i nye ovner, men i mye mindre grad enn i gamle ovner, svarer forskerne.

Bør man tenne opp på samme måte i gamle som i nye ovner, med briketter og tenne på toppen?

Ja dette prinsippet virker også i gamle ovner. Poenget er å aktivere kun toppen av vedinnlegget, fordi forbrenningssonen beveger seg nedover etter hvert som veden forbrennes. Plasser de minste vedkubbene under tennbrikettene, og de største nederst. Små kubber tar fortere fyr enn store og tørre vedkubber tar naturligvis fortere fyr enn våte.

 

Fakta: Hvordan brenner veden?
 

Første steg - fordamping av vann

Når veden varmes opp vil vannet transporteres til vedens overflate. Vannet på vedens overflate vil bli oppvarmet fra de omkringliggende flammene og gradvis gå over til vanndamp. Varmen til fordampingen reduserer temperaturen. Dette fører til redusert forbrenning og varmeavgivelse. Bruk derfor tørr ved med vanninnhold mindre enn 20 prosent.

Andre steg - fordamping og forbrenning av gassene fra veden

Dersom vi fortsetter å varme opp veden etter at vannet er drevet ut, vil selve veden begynne å avgi gasser i form av røyk som inneholder hundrevis av forskjellige organiske gasser. Dersom temperaturen er for lav, eller innblandingen av luft for dårlig, vil vi få dannet uforbrente gasser. Gassene fra veden trenger varme og luft for å brenne. Uforbrente gasser er skadelige for miljøet og for folks helse. Dersom det slippes ut uforbrente gasser fra forbrenningen av veden, vil mye energi gå rett ut i pipa.

Tredje steg - forbrenning av trekullet

Dersom gassene fra veden og den tilførte luften blir godt blandet vil de nærliggende flammene tenne gassblandingen og starte forbrenningen ved en temperatur i området 350 grader celsius. Når mesteparten av veden har gått over til gass, er resten som blir igjen - trekull. Trekull vil trenge temperaturer i området 550 grader celsius for å brenne. Forbrenningen av trekullet skjer på overflaten og krever mye mindre tilført luft for å oppnå forbrenning.

Ref.: Morten Seljeskog - Forske - SINTEF, sintef.no
 

Hvor stor effekt gir en gammel vedovn kontra ny?

Gamle vedovner, som har dårligere virkningsgrad enn nye, gir ikke automatisk mindre effekt enn nye vedovner siden de ofte er noe større. Men de forbruker mer ved for å oppnå den samme effektavgivelsen til rommet. Gamle ovner gir generelt høyere temperaturer inn i pipa, og de opererer med høyere luftoverskudd. De suger inn mye mer luft enn det som i teorien trengs for å oppnå fullstendig forbrenning. I tillegg er det mer lekk fordi pakninger og kitt blir dårligere eller smuldrer opp med tiden. Alt dette medfører dårligere virkningsgrad enn nye ovner.

Litt nyere vedfyringshistorikk for den spesielt interesserte:
 

Året er 1998 og et vendepunkt i vedfyringens æra finner sted. Norske myndigheter bestemmer at alle vedovner som produseres fra det årstallet, nå må oppfylle visse krav til partikkelutslipp:

  • For hver kilo brent tørr ved, må ikke ovnen slippe ut mer enn 10 g partikler. (For vednerden kan vi opplyse at denne standarden heter NS3058/59).

Det betyr i praksis at ovnene må produseres med det som kalles to-stegs lufttilførsel. De to stegene er som følger:

  • Først tilføres ovnen det som kalles primærluft, som fungerer som opptenningsluft og skal reduseres betraktelig med trekken, når det begynner å brenne godt.
  • Deretter tar sekundærluften over og mater den nå stabile forbrenningen med luft.

Dette gir både bedre forbrenning og lavere utslipp.

Myndighetenes krav var et resultat av flerårig forskning på vedfyring hos SINTEF. Etter dette har det skjedd mye på vedovnsområdet, og utslippene går fremdeles nedover. Nå slipper de beste ovnene ut mindre enn en femtedel av utslippskravet.

Ref.: Øyvind Skreberg - Sjefforske - SINTEF, sintef.no
 

 


 Ref.: 

Ektevarme.no, Sintef.no, Nordpeis.no, Peisforum.no, Toshibavarmepumper.no

Innholdet er utgitt med bakgrunn i kjent data og informasjon, med de beste hensikter, funnet i hovedsak på internett - forbehold om skrivefeil og andre feil. Vi anbefaler alltid ved den minste tvil - å kontakte ansvarlig myndighet - brannvesen, eller forhandlere av vedovner, for å unngå uønskete situasjoner som kan medføre fare for materielle skader og ikke minst liv og helse.

Infoklikk.no

Hjelper deg med å finne ressurser.

Dagens dato:

Infoklikk.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til Infoklikk.no sine sider. / Infoklikk.no - can not be held responsible for any content on any external website linked on or to the Infoklikk.no website.