Viktige telefon nummer:

110

112

113

Legevakt



Stabling og tildekking av ved - hva bør du tenke på?

Når du har hugget / kløyvet, eller bare kjøpt ved kubber / skier, så bør du sikre at den også enten tørker, eller forblir fyringstørr. Da er tiden inne for å stable veden.

Vind og sol er gode hjelpere for å enten tørke, eller at veden forblir fyringstørr. Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, fuktig trevirke avgir også mindre varme, siden energien da går med på å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet.

stablet ved1 bilde

Eksempelbilde - Vedstabel

Så hvordan bør man stable veden?

Noen av de ivrigste ved stablerne ser på vedstabling som en kunstform, eller som et estetisk prosjekt, som gjerne også er i konkurranse med andre vedstablere. Ser man bort fra slike dimensjoner inne vedstabling, er poenget med en vedstabel at den faktisk er stabil og står intakt til den skal brukes. Og i løpet av denne tiden skal veden i stabelen helst bli så tørr som mulig.

For at veden skal enten tørke, eller forbli tørr, må ikke veden stables for tett. Luft må kunne komme både til og fra, og transportere bort eventuell fuktighet i veden. En gammel regel er at musa skal kunne løpe tvers gjennom stabelen, nesten hvor som helst.

Siden vedskier verken er like i størrelse eller fasong gir mye av dette seg selv. Hvis man har kløyvd ved fra både stammen og de tykkeste greinene, har man vedskier i mange former og åpningene i stabelen blir heller for vide enn for trange. Derfor kan man ikke bare stable i vei, da raser stabelen lenge før den har fått ønsket høyde og omfang. Stabelen må derfor ha en eller annen form for støtte for å bli stabil.

Enkel, frittstående vedstabel

Underlaget er viktig, du må ikke stable veden rett på bakken, da risikerer du at det underste laget råtner. Det beste er å bruke paller eller bygge opp noe tilsvarende gjerne med trykkimpregnerte materialer. Uansett er det en stor fordel om det er noenlunde rett, slik at vedstabelen unngår slagside, blir stående helt skjevt.

Vedstabling underlag

Eksempel på underlag ved bygging av vedstabel

Den enkleste måten å lage en stabil vedstabel på er å bygge opp støttesøyler i hjørnene, hvor vedskiene stables vekselvis i vinkel. Vedskiene du bruker her bør fortrinnsvis være noenlunde rette og like store, slik at du får en stabil søyle i hvert hjørne.

Når du stabler er det praktisk å fylle trillebåra med vedskier, slik at du har forskjellige størrelser og fasonger for hånden som du plukker ut når du skal stable. Det er mye enklere enn å krabbe rundt på bakken og lete.

Etter at du har bygget opp fire søyler i omtrent en halvmeters høyde kan du begynne å stable ved mellom søylene. Når du har stablet opp nær toppen av støttesøylene bygger du videre på disse opp til ønsket høyde på vedstabelen og fyller opp med ved i mellom underveis.

En slik vedstabel bør ikke være for lang, da vil det bli for stort press på støttesøylene. Bygg heller flere vedstabler ved siden av hverandre.

Vedstabling underlag1

Eksempel på bygging av støttesøyler i samband med vedstabel

Enkel tildekking av vedstabelen

Når vedstablene er ferdige, må de dekkes til på oversiden. Det skal ikke være tett fra sidene, derfor er ikke presenning noen anbefalt løsning.

Noen bygger reisverk og tak med takpapp eller takplater, men det er både kostbart og arbeidskrevende. Hvis du fortsatt skal felle, kappe, kløyve og stable ved i mange år framover kan en solid løsning være en god idé, men det finnes enklere varianter. Eksempelvis - Takplater i PVC (plast) - her la en først to to-toms lekter over vedstablene og deretter la man takplatene oppå og litt ned på sidene. Så ble platene spent fast med stropper som gikk helt rundt stabelen, ned og under pallene (som ble brukt i dette eksempelet). Da må vinden være så kraftig at den tar med seg hele stabelen hvis den prøver å blåse av platene. Og det skal være en veldig sterk vind for å få til noe slikt.

Vedstabling med tak

Eksempel på tildekking av vedstabel

Er veden tørr nok?

Først som sist - Det kan være direkte livsfarlig å fyre med ved som ikke er tørket lenge nok. Den våte veden utvikler nemlig giftig røyk, som i verste fall setter seg som brannfarlig sot i pipa. Hvis du er uheldig, ender det på sikt med pipebrann.

I hovedsak bør veden din ha en fuktighet på under 18% før du fyrer med den. Ellers vil du ikke oppnå en optimal forbrenning. I følge Norsk standard NS 4414 skal veden ha en fuktighet på maks 20 prosent. Da snakker vi om bjørkeved med pent utseende og strenge krav til størrelse og kløyving.

Annen hardved, som eik, ask, lønn og rogn med større variasjon i størrelse og fasong, kan ha opptil 22 prosent fuktighet. Blandingsved av simplere sort kan ha opptil 25 prosent fuktighet og mindre kubber behøvrer ikke være kløyvd.

For egenprodusert ved gjelder ingen regler når du skal bruke den selv, men regelverket for salg sier jo mye om kvaliteten. Årsaken til at veden må tørke, er ikke bare at fuktig ved brenner dårlig. Fuktig trevirke avgir også mindre varme, siden energien da går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet.

Men det er enkelt å unngå problemene. Her får du tre smarte måter å finne ut om veden er tørr nok til å fyres med i ovnen.

  1. Fuktmåler
  2. Lyd (dunke-knepet)
  3. Såpeskum (Zalo trikset)

Fuktighetsmåler eller dunke-knepet

For å sjekke om veden er tørr nok kan man bruke en fuktighetsmåler. Prisen på en slik starter på et par hundrelapper, men det finnes også mer avanserte og dyrere utgaver. Felles for de, er at de har to pigger du stikker inn i veden og du leser så av fuktighetsprosenten.

fuktighetsmaaler1 bilde fuktighetsmaaler bilde

Eksempel på fuktighetsmålere (Trykk på bildene for å se i større format)

Alternativet er at du rett og slett slår to vedskier mot hverandre. Hvis de "klinger" med lys tone så er de tørre. Hvis de bare lager en dump lyd, så er de fremdeles fuktige. Det er lett å høre forskjell hvis du sammenligner fersk ved og ved som allerede er tørket. Tørr ved vil ofte også sprekke opp i endene.

Vekten er også svært forskjellig på fersk og tørr ved. Her snakker vi faktisk om at halve vekten utgjøres av fuktigheten. En favn rå ved kan veie opptil to tonn, men etter tørking er vekten nede på under et tonn! Volumet vil også minske, faktisk inntil 10 prosent.

Så du merker derfor veldig lett forskjell på vekten av en tørr og en fersk vedskie, selv om de er like store.

Så har vi Zalo-trikset...

Når du vasker opp med Zalo, skal visstnok en dråpe være nok, men visste du at Zalo også kan brukes til å se om veden er tørr?

Så hvordan bruke du Zalo til nettopp det da? (Særlig egnet for bjørk)

  • Smør et lite lag med Zalo på den ene enden av trekubben, og blås fra den andre siden. Hvis veden er tørr har porene tørket ut slik at luften strømmer gjennom, og Zaloen vil derfor skumme.

saapeskum ved bilde

Eksempelbilde - Zalo trikset (Trykk på bildet for å se i et større format)

Tidspunktet for felling av tre som skal brukes som ved

Hvor lang tid veden bruker på å tørke vil variere med flere faktorer. Hvis du feller trær om våren og det er en tørr og vindfull sommer og høst, vil du kunne fyre med veden allerede første vinteren. Feller du om høsten og det er en våt og vindstille høst, er veden neppe egnet for fyring før neste vinter.


 Ref. krogsveen.no, gjoerdetselv.com, dinside.no, Bilder - noen av dem er utført av Brynjulf Blix

Infoklikk.no

Hjelper deg med å finne ressurser.

Dagens dato:

Infoklikk.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til Infoklikk.no sine sider. / Infoklikk.no - can not be held responsible for any content on any external website linked on or to the Infoklikk.no website.