Viktige telefon nummer:

110

112

113

Legevakt



Prolaps i ryggen...

helse front bilde

Litt informasjon til deg som har fått Prolaps.

Generell informasjon...

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningne får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være foråsaket av trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes prolaps eller aldersforandringer i form av forkalkninger.

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det et ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene baktil og i muskulaturen.

Hva er en prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot.

Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner kan forårsake smertetilstanden. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Man snakker da om isjias smerter. Smmen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig predisponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren.

Overvekt og yrker med tung fysisk aktivitet spiller også en viktig rolle.

Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for prolaps. Til slutt må man påpeke at mange har prolaps uten å ha smerter.

Nedenfor ser du et eksempelbilde over flere tilstander en ryggsøyle kan være i - alle disse forandringene som vises er aldersrelaterte.

Prolaps bildefiler 0001 short Trykk på bilde for å forstørre det.

Operasjonsteknikk

Inngrepet gjøres i narkose. Det benyttes en mikrokirurgisk teknikk der man bruker mikroskop og opererer gjennom et 3 - 4 cm langt hudsnitt på ryggen. Operasjonen består i å fjerne et mindre leddbånd og noe ben, skyve nerven til side for så å fjerne prolapset.

Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca 45 minutter.

Risiko

Sannsynligheten for alvorlige komplikasjoner er ca 1%. Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Skade på nerver er en meget sjelden komplikasjon.

Den største faren er å få et nytt prolaps på samme sted. Opptil 20% av de som opereres, vil oppleve det. Av disse er det noen som vil trenge en ny operasjon.

Nedenfor ser du et eksempelbilde på forskjellen mellom normal ryggvirvelskive og en skive med prolaps.

Prolaps bildefiler 0002 short Trykk på bilde for å forstørre det.

Mens du venter på operasjonen

Aktivitet og hvile

Det anbefales å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta dagliglivets aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Sykemelding kan være alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

I bedring?

Studier viser at 80% opplever spontan bedring etter åtte uker med isjias. 90% etter tre måneder. "Kroppen leger seg selv", og da er det sjelden behov for kirurgi. Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du sende en melding til ditt kontaktsted via nettstedet www.helsenorge.no og avlyse operasjonen. Diskuter dette med din fastlege ved behov. Hvis du ikke kan logge deg inn på Helsenorge, kan du ta telefonisk kontakt med pasient-koordinator på et telefon nummer som du sannsynligvis har fått oppgitt ved din kontakt tidligere. Hvis du har avlyst operasjonen og skulle oppleve smerter på nytt, kan du alltid be om ny time innen to måneder, da ved å kontakte aktuell ortopedisk klinkikk. Du vil da få ny time til undersøkelse.

Smertestillende

Ofte kan plagene lindres med resptfrie medisiner. Disse bør tas med jevne mellomrom. Trenger du sterkere smertelindring, kan du diskutere det med din fastlege. Helsevesenet anbefaler Paracet 1gr x 3 i kombinasjon med Celebra kapslinger 200mg x 2 og Tramadol 50mg 1-2 x 3 ganger daglig.

Medikamenter

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner pga atrieflimmer, tidligere hjerneslag eller tidligere karoperasjon, ønsker helsenvesenet følgende: Albyl E, Plavix, Clopidogrel, Ticlid, Efient, Brilique, Persantin stoppes 10 dager før operasjon.Pradaxa, Arixtra, Xarelto og Eiquis stoppes senest fire dager før planlagt operasjon.  (Dette kan endres i sammenheng med nye typer medikamenter - og sjekkes ut med fastlege, eller helseinstitusjon). Årsaken til denne advarselen om stopp i medisinering, er fordi disse medikamentene gjør blodet tynnere og derfor øker risikoen for blødning under og etter operasjon. Du kan starte opp med dine faste blodfortynnende medisiner dagen etter operasjonen. Bruker du blodfortynnende pga stent i hjertet eller kunstig  hjerteklaff kan du stoppe å ta slik medisin hvis det er lengre enn et år siden hjerteoperasjonen. Dersom det er gått mindre enn et år siden hjerteoperasjon / innleggelse av stent må du i samråd med din fastlege avgjøre om du kan slutte med disse før operasjonen. Det blir da aktuelt å starte med Klexane (sprøyter som settes under huden).

Betennelsesdempende tabletter som Ibux, Brexidol og Voltaren, kan også øke blødningsfaren og bør stoppes fem dager før den planlagte operasjonsdagen. Celebra og Arcoxia kan brukes til dagen før operasjonen.

P-piller

Kombinasjonen P-piller og røyking øker risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

Kosttilskudd, Omega-3, makrell i tomat

Disse tynner blodet ut hvis de brukes regelmessig. Det er ønskelig at slik kost stoppes to uker før operasjonen i likhet med blodfortynnende medisiner.

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

Røyking

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen. Det er nå etterhvert også utfør mye forskning på røyking og prolapskirurgi. De som røyker opplever klart mindre bedring enn ikke røykere etter slik kirurgi. Likedan er det betydelig høyere andel røykere som opplever et residiv prolaps (nytt prolaps på samme sted) enn ikke røykere. Vi (helsevesenet) oppfatter røyk som så ødeleggende for resultatet av operasjonen at vi krever røykestopp før operasjon. Og det aller helst to måneder før operasjon, og inntil minst seks måneder etter operasjonen. Klarer du det, har du gjort ditt for å sikre et best mulig resultat.

Infeksjoner

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjoner normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

Viktig

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Smertene er sterkere og utskrevne smertestillende tabletter ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskekraft.
  • Du får problemer med vannlating og/eller manglende kontroll på avføring eller blir nummen i skrittet ev. også inkludert lår. Det kan skyldes et stort prolap som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt.

Skulle noe av det følgede oppstå, ta kontakt med fastlege eller legevakt! Snarest mulig.

På sykehuset

Før operasjoner i narkose skal man være fastende, dvs. ikke spise eller drikke melk de siste seks timene. Dette gjelder også snus, drops, tyggegummi og lignende. Man kan drikke mindre mengder vann (max 1/2 glass) inntil to timer før operasjonen. Smykker, herunder piercing, legges igjen hjemme. Hygiene er viktig med tanke på infeksjons forebygging. Det ønskes da derfor at du dusjer og vasker håret før du drar til sykehuset.

Operasjonsdagen blir det samtale med kirurg og narkoselege.

Etter operasjoner i narkose ligger man noen timer på overvåkningsavdelingen. De som blir operert sent på dagen, vil derfra bli flyttet videre til ortopedisk sengepost til observasjon før hjemreise.

Ryggen din er ikke ustabil på noen måte. Ingeting kan "slites av" eller "gå i stykker". Ikke vær redd for å bruke ryggen. Du skal begynne å stå opp av sengen når du er våken av narkosen. Du reiser normalt hjem noen timer etter operasjonen. Du vil få elektronisk resept på smertestillende. Det betyr at du kan hente ut smertestillende på hvilket som helst apotek. For dosering se avsnitt om smertestillende.

Etter utskrivning fra sykehuset

Vanlig aktivitet med kortere hvileperioder  er anbefalt de første dagene. Løft over 10 - 15 kg bør unngås de første ukene. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring - litt forskjellig fra individ til individ selvfølgelig. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Det er ingen garanti for at kraftsvikt og nummenhet blir helt borte. Det er også vanlig å kunne kjenne noe utstråling i perioder de første ukene etter operasjonen.

Feber

Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 - 38,5grader celcius. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg, bør du ta kontakt med sykehus avdelingen du lå på. (poliklinikken).

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økenden smerter, sviing, hevelse eller rød og hissig hud rundt operasjonssåret.

Sting - bade - dusje

Du kan dusje dagen etter operasjonen. Skift til tørr bandasje etterpå til såret er tørt, da trenger man ingen bandasje mer. Basseng bør man vente med til såret er grodd.

Det er ingen sting som skal fjernes, de forsvinner av seg selv. På arret er det noen plasterstrips som sikrer stingene. Disse lar du stå til de faller av seg selv, som oftest, etter to uker.

Sykemelding

De fleste trenger cirka to uker sykemelding etter operasjon for prolaps. Mange begynner på jobb igjen etter få dager. Du kan ikke jobbe og være sykemeldt samtidig. Ønsker du å jobbe før sykemeldingsperioden er utløpt, bør du varsle NAV.

Kontroll

Det er vanligvis ikke behov for kontroll ved sykehuset. Du kan eventuelt selv bestille time hos fysioterapeut hvis du ikke kommer tilbake til normal aktivitetsnivå etter 2-3 uker. Det er ikke behov for henvisning (pr. november 2019).


Referanser:

Informasjonsskriv fra SUS Ortopedisk Avdeling (Stavanger Universitetssjukehus) November 2019

Infoklikk.no

Hjelper deg med å finne ressurser.

Dagens dato:

Infoklikk.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til Infoklikk.no sine sider. / Infoklikk.no - can not be held responsible for any content on any external website linked on or to the Infoklikk.no website.