Statistikk pr. dato

Det er 2025 linker og 621 kategorier i katalogen

Viktige telefon nummer:

110

112

113

Legevakt



swot analyse web

SWOT / SOFT - analysemetode

Veileder / Eksempel nr. 1 av 2


SWOT/SOFT-analysemetoden er en typisk organisasjonsorientert pro-et contra-metode som er utviklet for å stimulere til kreativ tenkning. Metoden kommer fra USA, hvor "SOFT" er avledet av stikkordene " Strength", "Opportunities", "Faults" og "Threats". Lett omskrevet til norsk kan "SOFT" forkortelsen settes inn i et diagram som du ser øverst i headingen av denne artikkelen.


Styrker:

Omfatter forhold som hittil har vært en styrke for organisasjonen, og som det kan være verdifullt å bevare.

Muligheter:

Omfatter forhold som kan bli bærende i fremtiden, og som derfor bør underbygges og forsterkes.

Svakheter:

Omfatter forhold som hittil har vært belastende for utviklingen, og som derfor bør fjernes.

Trusler:

Omfatter forhold som kan være negative for organisasjonen i fremtiden, og som derfor er viktig å bli klar over tidligst mulig og deretter motvirke på beste måte.


Tolking av SOFT SWOT diagram web

Diagramgrupperingens formål:

Diagramgrupperingen har også som formål å vise tidsperspektivet vedrørende organisasjonens fortrinn og mangler. Normal gis derfor diagrammet følgende tillegg.

Alle plussargumentene vil gjennomgående vise styrker og oppfinnsomheter. Alle minusargumentene vil tilsvarende vise til svakheter og trusler. Loddrett vil argumentene til venstre angi nåtidsforhold, det vil si en slags statusbeskrivelse av situasjonen. Alle fremtidsargumentene til høyre angir hvor langt og dristig blikket kastes fremover, eller hvor realistisk det er mulig å være.

Vi starter vår SOFT/SWOT-analyse med å gid fritt spillerom for alle feil. Etter at vi synes vi har fått med oss det meste, tar vi for oss alle styrker. Det vil si forhold som vi tros alt mener er og har vært et fortrinn hos oss, og som det er grunn til å bevare. Selv om det kan synes uklokt å peke på uheldige sider først, kan det likevel ofte være psykologisk smart å la deltakerne får lov til å "kvitte seg med" sitt mishag først for deretter å gi deres egen organisasjon den ros den fortjener. Erfaringsmessig synes en slik strategi å gi flere argumenter totalt. Tar man de positive sidene først, kan det lett få en for avdempende virkning på lysten og evnen til å være kristisk etterpå.
Den senere sortering av argumentene vil uansett skille ut de mest utrerte utsagnene. Det er likevel ikke slik at rekkefølgen i denne spørresekvensen må følge et bestemt mønster. Målet er å få så mange relevante argumenter som mulig. (Jessen, 1981).

Deretter følger våre "O" oppfinnsomheter / muligheter som ofte viser seg å være mange, spesielt når vi lar tankene "løpe løpsk". Til sist tar vi for oss "truslene" fra våre omgivelser, våre konkurrenter - og oss selv.

Når vi har vært gjennom denne seansen i vårt prosjekt, har vi fått opp følgende oversikt (Eksempel på utfylt SOFT/SWOT-skjema):

eksempel paa utfylt soft swot skjema

Den første "analysen" som gjøres...:

-er å summere antall argumenter, uansett formulering og innhold, etter deres prosentvise representasjon: (Sammenfattet SOFT/SWOT-skjma).

sammenfattet SOFT SWOT Skjema

Selv om denne presentasjonen sorterer "argumentene" uavhengig av detaljeringsgrad og mulige overlappinger, gir den et inntrykk av gruppens spontane oppfatning av dens eget firma. Tallene antyder at:

  • gruppen fant flere uheldige enn heldige trekk ved firmaet.
  • gruppen er mentalt mer opptatt av fremtiden enn av nåtiden (og fortiden)
  • gruppen hadde forbausende lite å si om firmaets sterke sider

Første og siste punkt er til dyp ettertanke, det midterste et lyspunkt.

Følger av konklusjonen:

Vi renskriver alle ideene som etter hvert er kommet frem, og da får vi en liste som vi bringer videre inn i prosjektet.


Idéprioritering (generelt)...

Å velge den beste løsningen eller den beste ideen blant flere i en idé-genereringsprosess er vanskelig. På et tidlig stadium er ideene gerne ustrukturerte og lite kvantifiserbare. Likevel er det nyttig at ideene sorteres etter en eller annen nøkkel. Slik kommer de beste i fokus på et tidlig stadium. Til dette formålet finnes ganske mange metoder. Forenklet kan disse metodene deles inn slik:

  1. rent skjønnsmessige betraktninger
  2. tradisjonelle økonomiske investerings- og lønnsomhetskalkyler
  3. utvidede nytte/kostnads-analyser med sannsynlighets- og risiko beregninger.

Gjennom de såkalte operasjonsanalytiske teknikker har mengden av slike metoder økt sterkt i de senere år. Dette gjelder spesielt for de mest avanserte beregningene.
Nært knyttet til dette er de såkalte beslutningsstøttesystemer (BSS). De består gjennomgående av en samling av data, modeller, modellverktøy og rutiner for interaksjon og samspill mellom en beslutningstaker og et IKT-system (Stabell, 1985). Formålet er å effektivisere beslutningene gjennom å støtte beslutningstakeren i strategiske (eller i andre sammenhenger ustrukturerte) beslutningssituasjoner (Wenstøp, 1983). At man tar i bruk enkle IKT-baserte programpakker på ledelsesnivå i en organisasjon, er på mange måter et typisk eksempel på BSS.

IKT-alderens raske flytting av tradisjonelle beregningsgrenser har helt klart skapt nye muligheter for å forbedre beslutningsprosessene. Dette krever økende omtanke i idéprioriteringsfasen for å få med alle faktorer som er av betydning, og som kan inngå i kalkylene og vurderingene. Grunnen er at den prioriteringen som foretas på dette stadium, er ganske avgjørende. For hvert trinn en prosjektidé bringes videre, påløper det kostnader og ressursbruk. I tillegg til det de kvantitative beregningsresultatene viser, må man derfor også vurdere den påfølgende prosjektgjennomføringens kompleksitet samt graden av usikkerhet og ressursbehov. Erfaringer med avanserte beslutningsmodeller som har vært nyttet til nå, har vist at detaljrikdommen raskt kan bli for stor. Det blir for mange uløste spørsmål og for uklare eller divergerende mål, for lite informasjon (men ikke nødvendigvis for liten mengde
informasjon!) og for liten evne til å la beslutningsprosedyrene bli del av hele organisasjonens liv. Dermed oppstår det misnøye og demotivasjon. Resultatet blir at slike beslutningsverktøy blir oppfattet som for kompliserte eller for vanskelige å benytte (Enderu, 1976). Slike forhold må bevisstgjøres. Men de må ikke hindre organisasjonen i å ta i bruk denne typen verktøy. Blir verktøyene brukt på den rette måten og med forståelse for de begrensninger de har, kan de gi god og ofte avgjørende innsikt i hva valg mellom ulike alternativer innebærer.

En hovedregel er: Bruk gjerne godt metodeverktøy i prioriteringen av prosjektideer, men glem ikke å bruke sunn fornuft i tillegg.


Innholdet er funnet i boken "Prosjektadministrative metoder", 5. utgave, 4. opplag 2007, Svein Arne Jessen

Gyldendal Norsk Forlag AS, www.gyldendal.no/Faglitteratur og e-post: 

 

Utvalgte artikler

Husk at også innbruddstyver sjekker Facebook.

5 spørsmål og svar/råd.

Hva bør du gjøre når du skal reise bort?

Les mer …

Noen søketips.

Standardsøk, Katalogsøk.

Vi vil i denne oversikten, etterhvert som vi blir kjent med det, legge inn opplysninger som kan gjøre det litt lettere å søke etter linker, leverandører osv.. 

Les mer …

Utvalgte linker

Nyeste linker

Populære linker

Infoklikk.no

Hjelper deg med å finne ressurser.

Dagens dato:

Infoklikk.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til Infoklikk.no sine sider. / Infoklikk.no - can not be held responsible for any content on any external website linked on or to the Infoklikk.no website.