Statistikk pr. dato

Det er 2025 linker og 621 kategorier i katalogen

Viktige telefon nummer:

110

112

113

Legevakt



Aksjonærkonflikt...

dommer hammer 50prosent

Når to eller flere skal gå sammen om å starte virksomhet, er aksjeselskapsformen en nærliggende og god virksomhetsform. Fordelene med denne selskapsformen er mange, blant annet minimale krav til egenkapital (NOK 30 000), virksomheten trenger ikke å revideres (forutsatt at omsetning, ansatte og balanseverdier ikke overstiger bestemte grenser), samt at regelverket for denne type virksomhetsutøvelse er solid og omfattende.


Et omfattende regelverk om stiftelse, kapital, styre, generalforsamling, aksjeeiere, stemmegivning osv., er ikke nok til å hindre at aksjonærer fra tid til annet kommer i konflikt med hverandre. Det som starter med en go ide om hvordan to eller flere skal kunne tjene penger sammen, kan av ulike grunner ende opp med store og alvorlige konflikter. Jeg (Per-Ole Hegdah, red. anm.) skal nedenfor redegjøre for de mest vanlige måter å løse konfliktsituasjoner påetter akskjelovens regler.


Krav om utløsning som aksjonær...

En aksjonær kan overfor tingretten kreve seg utløst av selskapet når retten finner at det er tungtveiende grunner som taler for det. Regler om dette har vi i aksjelovens § 4-24. De tungtveiende grunner kan skyldes myndighets misbruk etter aksjelovens §§ 5-21 eller 6-28. § 5-21 setter forbud mot at generalforsamlingen treffer beslutninger om at visse aksjeeiere eller andre gis en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Tilsvarende forbud er inntatt for styret og andre som representerer selskapet i aksjelovens § 6-28.

Alternativt må de tungtveiende grunner skyldes at en annen aksjeeier i selskapet har misbrukt sin innflytelse i selskapet, eller at det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom akskjeeieren og andre aksjeeiere vedrørende driften av selskapet.

Det er fornuftig å ha i mente at den ordinære måten å tre ut av et aksjeselskap på er å selge aksjene. De nevnte regler har derfor kun til hensikt å etablere en sikkerhets ventil hvor salg ikke er mulig, eller den prisen som oppnås ved salg, sett i forhold til selskapets forholdsmessige verdi, er minimal.

fekting png

Det retten i disse typetilfellene må vurdere er om det foreligger tungtveiende grunner sett fra aksjonærens ståsted, og veie dette opp mot selskapets interesser. Vil utløsningen medføre en vesentlig skade eller virke urimelig overfor selskapet, skal kravet om innløsning avvises. Terskelen for når denne bestemmelsen kan påberopes ligger med andre ord ganske høyt.

Link til aksjeloven


Oppløsning av selskapet...

I medhold av akskjeloven § 16-19 kan en aksjonær også kreve at hele selskapet oppløses dersom et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet har handlet i strid med aksjelovens §§ 5-21 og 6-28 (se omtale av disse bestemmelsene over). En oppløsning av aksjeselskap er et svært dramatisk tiltak. Det sier seg derfor selv at for at oppløsning skal kunne kreves gjennomført, må andre misbrukssanksjoner antas ikke å føre frem. Det er ikke et krav at andre misbrukssanksjoner har vært fremsatt, men det må kunne sannsynliggjøres at disse andre og mildere sanksjonene ikke er særlig aktuelle. Der en aksjeeier krever oppløsning av selskapet vil domstolen også kunne lande på at aksjonæren må nøye seg med å bli innløst.


Utløsning av den som krenker...

Mens aksjeloven §§ 4-24 og 16-19 gir den som blir krenket rett til å iverksette ulike beføyelser, gir aksjeloven § 4-25 selskapet en rett til å utløse aksjonær som opptrer kritikkverdig overfor selskapet. I medhold av denne bestemmelsen kan generalforsamlingen iverksette tiltak etter forslag fra styret. Det er også for denne type krav opp til tingretten å ta stilling til utløsningskravet. For at søksmålet skal vinne fram må aksjonæren enten ved mislighold ha krenket selskapsforholdet vesentlig, eller det må ha oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet, eller det må foreligge andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses.

Eksempler som kan gi selskapet rett til å utløse aksjonæren er dersom aksjonæren misligholder vedtekter eller at konkurranseforbud ikke etterleves. Er det for eksempel bestemt i vedtektene at visse aksjonærer skal ha plass i styret og et styremedlem til tross for dette pålegget fjernes, vil den som har iverksatt denne prosessen kunne risikere å bli utelukket fra selskapet.


Erstatning...

Aksjeloven kap. 17 lovfester en erstatningsrett for aksjeeiere og andre. Lovens § 17-1 gir selskapet, aksjeeier eller andre som har blitt påført en skade, rett til å kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier, erstatter deres tap. Forutsetningen for at forholdet er erstatningsbetingende etter denne bestemmelsen er at skaden er forsettlig eller uaktsomt påført skadelidende. Skadevolder må med andre ord være å bebreide for at forholdet skal kunne anse som erstatningsbetingende. Det er ikke en nødvendig forutsetning at aksjeloven eller selskapets vedtekter er misligholdt, men et brudd på slike bestemmelser vil veie tungt ved uaktsomhetsvurdering.


Ugyldighet...

I tillegg til de ovennevnte beføyelser kan en aksjeeier, et styremedlem eller daglig leder reise søksmål med påstand om at en beslutning av generalforsamlingen er ugyldig, forutsatt at beslutningen har blitt til på en ulovlig måte eller for øvrig er i strid med loven eller selskapets vedtekter. Bestemmelser om dette finner vi i aksjeloven § 5-22 flg. Det antas at ugyldighetskrav kun kan påberopes for realitetsvedtak og ikke i forbindelse med tilretteleggelse eller saksbehandlingen i generalforsamlingen. Sett hen til at generalforsamlingen er særlig nevnt i lovbestemmelsen antas krav om ugyldighet bare å kunne påberopes overfor dette organet.

De ovennevnte måter å komme seg ut av konfliktsituasjoner, er aller siste utvei der intet annet fører frem. Den beste løsningen på konflikter er normalt å komme sammen for å diskutere og fortrinnsvis komme frem til en minnelig løsning som begge parter kan leve med.

Står to aksjonærer langt fra hverandre kan det også være fornuftig å innhente en uavhengig og nøytral tredjemann som fremlegger sine syn på saken. På denne måten kan kanskje en av partene overtales til å endre syn, eller partene kan bli enige om å gi og ta ved at den ene gis rett til å bestemme sak 1 og den andre aksjonæren gis rett til å bestemme sak 2. Begge parter bør hele tiden ha i mente at konflikter er ressurskrevende og kan koste dyrt slik at resultatet kan bli at begge står igjen som tapere.

Har man først valgt å etablere et aksjeselskap der to eller flere aksjonnærer har lik stemmerett og eierandel, bør man kanskje først som sist innse at det er viktig å gi og ta hele veien.


Artikkelen er funnet i bladet "Regnskap & Økonomi, nr.3 - september 2014" Utgitt av NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening)  (I dag heter de Regnskap Norge)
Opprinnelig skrevet av Per-Ole Hegdahl, Advokat i NARF (Regnskap Norge)

Forbehold om lovendringer mm.

Pr. dato kan foreningen nås via nettsiden: www.regnskapnorge.no eller e-mail:

 

Utvalgte artikler

Husk at også innbruddstyver sjekker Facebook.

5 spørsmål og svar/råd.

Hva bør du gjøre når du skal reise bort?

Les mer …

Noen søketips.

Standardsøk, Katalogsøk.

Vi vil i denne oversikten, etterhvert som vi blir kjent med det, legge inn opplysninger som kan gjøre det litt lettere å søke etter linker, leverandører osv.. 

Les mer …

Utvalgte linker

Nyeste linker

Populære linker

Infoklikk.no

Hjelper deg med å finne ressurser.

Dagens dato:

Infoklikk.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til Infoklikk.no sine sider. / Infoklikk.no - can not be held responsible for any content on any external website linked on or to the Infoklikk.no website.