Nye varslingsregler tredde ikraft 1.januar 2020

Stortinget vedtok i juni 2019 å endre arbeidsmiljøloven kapittel 2A om varsling. Varslingskapittelet vil fra ikrafttredelsen inneholde syv bestemmelser, og vil dermed få tre nye bestemmelser sammenlignet med det kapittel 2A den erstatter.

Personkretsen som omfattes av lovens varslingsregler utvides sammenlignet med dagens regler. Hvilke personer som omfattes av arbeidstakerbegrepet vil hjemles i ny § 1-6. Tidligere var kun ansatte og innleide omfattet, mens varslingsreglene nå også vil gjelde for elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter og personer under opplæring og i arbeidsmarkedstiltak.

Den videre fremstilling vil gå nærmere inn på de viktigste endringene hva gjelder varsling i arbeidsmiløloven;

Kritikkverdige forhold

Dagens bestemmelse i § 2A-1, første ledd videreføres etter lovendringen i § 2A-1, første ledd.

Bestemmelsen fastsetter en varslingsrett for arbeidstaker og innleide. Det materielle innholdet av"kritikkverdige forhold" er ment videreført, jf. forarbeidene, med utfyllende definisjon av begrept i andre ledd.

I bestemmelsens andre ledd vil definisjonen av hva som regnes som kritikkverdige forhold fremgå. Ifølge forarbeiden er dette tilføyd for å gjøre innholdet i begrepet lettere tilgjengelig for brukerne av regelverket. Ved endringen er det tilføyd en ikke-uttømmende liste med eksempler på hva som regnes som kritikkverdige forhold. Av forarbeidene fremgår at formålet med de utfyllende eksemplene er å dekke viktige og relevante typer kritikkverdige forhold, samt lette forståelsen for de som skal anvende loven.

I bestemmelsens tredje ledd unntas ytringer som gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold, med mindre forholdet i tillegg omfattes av andre ledd. Brudd på rettsregler og etiske retningslinjer omfattes dermed av bestemmelsen, selv om arbeidstaker selv er varsler. Virkningen av tredje ledd blir at hva som er kritikkverdig avgrenses mot forhold som ikke har en viss allmenn interesse.

Fremgangsmåte ved varsling

I de utgående varslingsbestemmelser er fremgangsmåten ved varsling inntatt i§ 2A-1, andre ledd. Ved endringen blir bestemmelsen utvidet og plasseres i § 2A-2. Varslingsutvalget innstilte i sitt forberedende arbeide på at det någjeldende kravet om forsvarlig fremgangsmåte for varsling skulle videreføres, samtidig som de mente det var et behov for at lovteksten gir bedre informasjon om hvordan arbeidstaker skal gå frem for å varsle.

I den nye § 2A-2 vil begrepet "forsvarlig fremgangsmåte" erstattes med tre sett av kriterier som er ment å klargjøre innholdet i kravet til forsvarlighet:

• Første ledd: Arbeidstaker kan alltid varsle internt til arbeidsgiver eller arbeidsgivers representant, i samsvar med varslingsrutinene i virksomheten og varslingsplikten, eller via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.
• Andre ledd: Arbeidstaker kan alltid varsle til en ekstern offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet.
• Tredje ledd: Til media eller offentligheten for øvrig kan arbeidstakereren varsle dersom arbeidstaker er i aktsom god tro, varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og intern varsling enten er forsøkt først eller varsler har grunn til å tro at slik varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Avslutningsvis fremgår det av fjerde ledd at arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med de ovennevnte regler.

Kriteriene tydeliggjør hvem man skal varsle til internt og eksternt, og hvilke krav som gjelder ved varsling til media. Årsaken til endringen er at departementet mener at begrepet "forsvarlig fremgangsmåte" er for skjønnsmessig og kan skape usikkerhet for dem som vurderer å benytte seg av varslingsretten. Den nye ordlyden forklarer hva som menes med forsvarlig fremgangsmåte på de tre varslingsnivåene. Dette gir dermed bedre forutberegnelighet.

Materielt sett er innholdet i den utgående § 2A-1, andre ledd ment videreført i nye § 2A-2.

Arbeidsgivers aktivitetsplikt

I den nye § 2A-3 vil det i første ledd fremgå at arbeidsgiver skal undersøke varselet tilstrekkelig. Dette skal gjøres innen rimelig tid. Dette vil sikre muligheter både for hurtig inngripen i de krtikkverdige forholdene og eventuell rask avkreftelse av varselets innhold, jf. forarbeidene. Hva som er "tilstrekkelig" vil i stor grad være opp til arbeidsgiver. Det stilles ingen kvalitative eller kvantitative krav til arbeidsgivers undersøkelsesplikt.

Bestemmelsen er ny, idet det ikke foreligger en uttrykkelig bestemmelse om arbeidsgivers aktivitetsplikt i den utgående arbeidsmiljølov. Ifølge forarbeidene er et av målene ved denne paragrafen å ufarliggjøre varsling som virkemiddel.

Arbeidsgivers omsorgsplikt

Arbeidsgivers omsorgsplikt overfor varsleren vil fremgå av § 2A-3, andre ledd. Bestemmelsen vil presisere en særlig plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for den som varsler. Ifølge forarbeidene vil dette i hovedsak innebære at varslerens identitet ikke skal røpes i større grad enn nødvendig. Videre vil det fremgå av andre ledd at arbeidsgiver ved behov skal iverksette egnede tiltak for å forebygge gjengjeldelse.

Forbud mot gjengjeldelse

Gjengjeldelse er forbudt etter den utgående § 2A-1, men begrepet er ikke definert i lovteksten. Ved ikrafttredelsen av de nye varslingsreglene vil forbudet mot gjengjeldelse defineres med eksempler i § 2A-4, andre ledd. Virkningen vil ifølge forarbeidene være at innholdet i begrepet blir mer tilgjengelig, samt innebære en styrking av varslervernet. Eksemplene i lovteksten er også ment å få frem bredden i gjengjeldelsesbegrepet, som omfatter alt fra manglende lønnsutvikling, oppsigelse og avskjed til sosial ekskludering.

Oppreisning og erstatning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet

Etter de utgående regler kan en arbeidstaker som er utsatt for gjengjeldelse kreve erstatning eller oppreisning etter alminnelige erstatningsregler. Det må foreligge et økonomisk ta og arbeidsgiver må ha utvist skyld.

I ny § 2A-5 endres skyldkravet til et objektivt arbeidsgiveransvar ved brudd på gjengjeldelsesforbudet. Det betyr at arbeidstaker kan kreve oppreisning og erstatning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Bakgrunnen for endringen er i hovedsak at det er vanskelig å påvise skyld i saker om gjengjeldelse. Oppsigelse og avskjed er gjengjeldelsesformer som etter dagens regler omfattes av det objektive erstatningsansvaret. Også andre typer gjengjeldelse omfattes av samme regler.

Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling

Virksomheter med minst fem ansatte plikter etter ny § 2A-6 å ha rutiner for intern varsling. Dette gjelder også virksomheter med færre ansatte dersom forholdene tilsier det. Rutinene skal være skriftlige. Videre skal de oppfordre til varsling om kritikkverdige forhold og inneholde fremgangsmåte for varsling. Rutiner for arbeidsgivers fremgangsmåte for saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling skal sikre forutberegnelighet og ivareta rettssikkerhetene til alle berørte parter i i en varslingssak, jf. forabeidene.

Taushetsplikt ved ekstern varsling til offentlig myndighet

Bestemmelsen i § 2A-7 viderefører utgående § 2A-4. Denne gjelder kun ved ekstern varsling til offentlig myndighet. Det er gjennomført en språklig endring, som ikke er ment å endre innholdet i bestemmelsen.

Referanser:

Artikkelen er funnet i bladet "Juristen - nr. 7 / 2019"  - Utgiver er Juristforbundet. (www.juristforbundet.no)

Ansvarlig advokat bak artikkelen (07.2019) Thea Larsen Normann - Advokatfullmektig og Ida Kristin Bjørstad Olsen - Student i praksis fra UIT.

Utfyllende referanser: arbeidsmiljoloven.com, lovdata.no - 1, lovdata.no - 2, Prop. 74 L - Lovforslag.pdf - Alle linker åpner i nytt vindu.

Innehaver av nettstedet Infoklikk.no har etter beste evne sjekket for fakta og skrivefeil, men tar forbehold om denne mulighet.