Retten til ammefri...

Det må antas at behovet for ammefri kan bli større når permisjonstiden blir kortere.

Men debatten pågår i media om fordeling av foreldrepermisjon, har Juristforbundet får hendvendelser om retten til ammefri. Det kan være hensiktsmessig å se reglene (pr.19.03.2019) om ammefri og fordeling av permisjon i sammenheng.

Det må antas at behovet for ammefri kan bli større når permisjonstiden blir kortere. Barnets behov og kvinnens mulighet til å regulere ammingen bestmmer hvor mye av arbeidstiden som benyttes til ammefri.

Minimumsrettighetene etter arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 12-8 regulerer retten til ammefri. Etter bestemmelsens første ledd kan en kvinne som ammer barnet kreve sitt, kreve så mye fritid som hun trenger til amming. Slik fritid kan for eksempel tas som redusert arbeidstid med inntil én time daglig eller en halv time to ganger daglig.

Kvinnen som har behov for ammefri kan selv avgjøre hvilken ordning som passer best for henne og barnet. Det er således ikke slik at ammefritiden må legges til begynnelsen eller slutten av dagen.

Retten til fri omfatter dessuten også reisetiden som går med til å reise til barnet og eventuelt tilbake på jobb.

Bestemmelsens andre ledd regulerer rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri for barn under ett år. Arbeidstakeren har rett til ammefri med inntil én time på dager der den avtalte arbeidstiden er sju timer eller mer. Retten til fri med lønn ble innført ved lovendring som trådte i kraft 1. januar 2014. Av forarbeidene fremgår det at formålet med bestemmlsen er å legge til rette for at mødre som begynner å jobbe før barnet er ett år skal kunne fortsette å amme uten å lide et vesentlig inntektstap.

Ammefri i offentlig sektor

I statlig sektor har det en lengre tid vært praktisert ammefri med rett til lønn. For arbeidstakere som jobber fulltid, gis det inntil tom timer fra med lønn daglig frem til barnet fyller to år. 

For arbeidstakere som jobber mellom 2/3 og hel arbeidsdag gis det inntil én time lønnet ammefri daglig frem til barnet fyller to år. Arbeidstakere som jobber mindre enn dette, har rett til ammefri og eventuell lønn så fremt de oppfyller vikårene i arbeidsmiljøloven § 12-8.

Lengden på ammefri skal tilpasses det faktiske behovet. Det innebærer at det kun gis ammefri for den tiden som går med til amming og eventuell ekstra reisetid.

Ansatte i KS-området gis inntil 2 timer fri med lønn pr. dag for å amme sitt barn. Det er ingen aldersbegrensning for ammefri med lønn for ansatte i KS-området.

For ansatte i Oslo kommune gis det inntil 2 timer ammefri med lønn pr. dag for heltidsansatte i barnets første leveår. Ammefri med lønn utover det første året, gis ved særlige behov. For deltidsansatte foretas det en forholdsmessig beregning av lønnet ammefri, men det presiseres at retten til fri etter arbeidsmiljlovens § 12-8 gjelder uansett.

Praktisering av reglene

Retten til fri skal tilpasses det faktiske behovet. Det innebærer at kvinnen kun har rett på fri for den tiden som faktisk går med til amming. Ammefri kan ikke benyttes for å kompensere for amming på andre tider av døgnet enn det tidspunktet man faktisk tar ammefri.

Dersom arbeidsgiveren er usikker på om kvinnen fremdeles ammer barnet sitt, kan arbeidsgiver be om bekreftelse fra lege eller helseinstitusjon om at arbeidstakeren fortsatt ammer.

I statens personalhåndbok fremkommer det dessusten at arbeidsgiver bør be om en slik bekreftelse dersom arbeidstakeren ønsker ammefri utover 9 måneder etter fødselen. Rett til fri innebærer at kvinnen ikke har noen plikt til å arbeide inn den tiden hun benytter til amming. At det gis rett til fri, betyr heller ikke nødvendigvis at kvinnen har rett på lønnet fri.

Kvinnens behov for ammefri skal legges til grunn for hvor mye, og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut. Arbeidsgiver kan ikke ensidig bestemme tidspunktet for når ammefri skal tas.

Ulemper for arbeidsgiver

Dersom ammefri fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, er det arbeidsgivers ansvar å løse dette.

Ved eventuell søknad om ammefri, bør arbeidstakeren likevel være klar over at det finnes rom for forhandling fra arbeidsgiver sin side. Hvis det for eksempel finnes andre måter å innrette ammingen på som er forsvarlige for både arbeidstakeren og og barnet, så kan arbeidstakeren ha plikt til å følge arbeidsgiveres forslag.

Det er mulig for den enkelte arbeidsgiver å finne frem til en praktisk håndtering av reglene. Det er imidlertid god praksis å finne en smidig løsning her og som regel finner partene gode løsninger tilpasset begge parters behov og interesser.

Artikkelen er funnet i bladet "Juristen - nr. 2 / 2019"  - Utgiver er Juristforbundet.

Ansvarlige bak råd i denne utgaven (nr.2 / 2019) er: Helene Dorans - Advokat, Erik Graff - Spesialrådgiver, Rikke Ringsrød - fagsjef, Thea Larsen Normann - Advokatfullmektig og Ragnhild Bø Raugland - Advokat.

Forbehold om lovendringer mm.

Pr. dato kan Juristforbundet nås via nettsiden: www.juristen.no og e-mail / e-post finnes nederst på den nettsiden.