Ny IA-avtale fra 1.januar 2019 gjelder nå hele det norske arbeidsliv

Det er inngått ny IA-avtale for perioden 1. januar 2019 til 31.desember 2022. De viktigste strukturelle endringene i den nye avtalen er at ordningen med A-virksomheter er opphørt og at NAV Arbeidslivssntre (ALS) skal rette seg mot hele arbeidslivet. Alle virksomheter er nå en del av IA-samarbeidet.

Avtalen er inngått mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sammen med staten som arbeidsgiver. Hovedarbeidet med oppfyllelse av avtalen skal skje på virksomhetsnivå og både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er viktige aktører i avtalen. Et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet.

Nye mål for samarbeidet

IA-avtalen skal bidra til et arbeidsliv med plass til alle. Formålet med avtalen er å forebygge sykefravær og frafall, og på den måten måten bidra til å øke sysselsettingen.

Det er enighet om to nye nasjonale mål i avtalen:

Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Sektorer, bransjer og virksomheter, som har lavt sykefravær, vil kunne ha som mål å opprettholde det lave sykefraværet, samt fokusere innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall fra arbeidslivet.

Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Dette kan f.eks. gjelde langtidssykemeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og deretter til uføretrygd, samt personer som går tidlig av med pensjon.

Partene i avtalen er enige om å rette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på den måten bidra til å nå de nasjonale målene i avtalen.

Innsatsområder i IA-avtalen:

Partene har blitt enige om innsatsområder for å støtte målene i IA-avtalen. Disse er:

• Forebyggende arbeidsmiljøarbeid. IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt og bidra til at virksomhetene får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet.
• Innsats mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefarvær. Ettersom langtidssykefraværet utgjør den største delen av sykefraværet i Norge og øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet, vil partene i avtalen rette innsatsen mot de lange og/eller hyppige gjentagende sykefraværene. Innsatsen skal være kunnskapsbasert.
• Sykelønnsordningen og muligheten til utvidet egenmelding ved sykdom. Sykelønnsordningen beholdes som før i avtaleperioden. Av avtalen fremkommer det imidlertid at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn. Som støtte til legers sykemeldingsarbeid skal det utarbeides en ny kursmodul om sykemeldingsarbeid.
  • Folketrygdloven innehar en minimumsbestemmelse om bruk av egenmelding. I hendhold til loven kan egenmelding benyttes opp til tre sammenhengende kalenderdager om gangen. Egenmelding kan benyttes ved fravær i maks fire egenmeldingsperioder i løpet av 12 måneder.

I den tidligere IA-avtalen, som kun gjaldt ansatte i IA-virksomheter, var det regulert en automatisk utvidet rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager. Den enkelte kunne benytte egenmelding 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Det var ingen begrensning i antall ganger retten til egenmelding kunne benyttes.

Etter den nye IA-avtalen er det opp til hver enkelt virksomhet å bestemme om de ønsker å følge folketrygdlovens minimumsbestemmelse om bruk av egenmelding eller avtale en utvidet rett til egenmelding.

Organisasjonene oppfordrer imidlertid tidligere IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet rett til egenmelding. Organisasjonene oppfordrer også virksomheter som ikke tidligere har hatt utvidet rett til egenmelding, til å vurdere ordningen.

Partene foreslår i ny IA-avtale muligheten til å lovfeste retten til utvidet egenmelding i folketrygdloven. Videre foreslår de at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

Virkemidler for hele arbeidslivet:

Flere virkemidler og tiltak i den nye avtalen skal bidra til bedre måloppnåelse. Virkemidlene fremkommer i IA-avtalen.

Blant disse er:

• Ny arbeidsmiljøsatsning, hvor det vil utvikles en nettportal på Arbeidstilsynets nettsider. Portalen vil være et supplement til tjenestene som leveres av NAV Arbeidslivssenter.
• Opplæring i arbeidssamarbeid for ledere, tillitsvalgte og verneombud lokalt i virksomheten.
• En koordinert arbeidslivstjeneste, hvor virksomhetene kan få støtte gjennom NAV Arbeidslivssenter. Det skal utvikles nettbaserte digitale tjenester som gir virksomheter et samlet tjenestetilbud og samhandlingsflate. Videre skal det opprettes et tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppige gjentagende sykefravær.
• Bedre data og statistikkgrunnlag på bransje- og yrkesnivå innenfor IA-avtalens fokusområder, herunder sykefravær og egenmeldingsbruk, frafall, arbeidsmiljø mv.
• Bransjeprogrammer. De nye virkemidlene skal i større grad rettes mot de bransjer/ sektorer som har størst utfordringer med sykefravær/ frafall, og dermed har et særlig potensial fro å redusere sykefravær/ frafall. Det gjøres gjennom såkalte bransje-/sektorprogrammer.

Veien videre i virksomhetene

I tiden fremover er det viktig at virksomhetene setter seg inn i den nye IA-avtalen, samt klargjør egenmeldingsrutinene etter ny IA-avtale. Ansatte, tillitsvalgte og verneombud bør gjøre seg kjent med innholdet i IA-avtalen og følge opp dersom arbeidsgiver ikke følger den nye avtalen.

Her finner du mer informasjon om IA-avtalen. (Linken åpner i nytt vindu)

Artikkelen er funnet i bladet "Juristen - nr. 1 / 2019"  - Utgiver er Juristforbundet.

Ansvarlig advokat bak artikkelen (01.2019) Rachna Rohatgi Khan og Advokatfullmektig Thea Larsen

Forbehold om lovendringer, avtalendringer mm.

Pr. dato kan Juristforbundet nås via nettsiden: www.juristen.no og e-mail / e-post finnes nederst på den nettsiden.