Betalingskrav til inkassokrav og tilsist konkursbegjæring - 

Vi viser her rekkefølgen fra utsendt - samt de type gebyrer du kan kreve ved egeninkasso.

Før en inkassosak kan startes må kreditor først ha sendt et inkassovarsel til skyldneren. Ofte vil kreditor også ha sendt en eller flere purringer til skyldneren, selv om dette ikke er pålagt. Selve inkassosaken starter først når det sendes - betalingsoppfordring til kreditor. Dette kan gjøres av et inkassoselskap, men mange virksomheter velger å gjøre også denne delen av inndrivelses prosessen selv.

Etter at opprinnelig faktura har forfalt til betaling, kan kreditor sende en purring. Ifølge inkassoforskriften kan det kreves et purregebyr når det sendes skriftlig purring. Skal man ta et gebyr, er det imidlertid en forutsetning at purringen sendes tidligst 14 dager etter - opprinnelig forfall, og at purringen har en betalingsfrist på minst 14 dager.

Hvor mye man kan ta for purringen er regulert i inkassoforskriften til maksimalt 1/10 av inkassosatsen. Denne satsen endres hvert år. Den er pr. 2013 kr 630,- Det betyr at den maksimale satsen for gebyr, med dette utgangspunktet, på en purrenota er kr 63,-

 Flere purringer

En virksomhet kan sende så mange purringer den ønsker før den eventuelt sender et inkassovarsel. Antall gebyrer for purre- og/eller inkassovarsel er imidlertid begrenset til to. Det betyr at  virksomheten kan beregne seg gebyr for to purringer eller for en purring og et inkassovarsel, tilsammen kr 126,-. Det skal ikke beregnes merverdiavgift på gebyr vedrørende purring eller inkassovarsel.

 Inkassovarsel

Før en faktura går over til inkasso, skal det alltid sendes et inkassovarsel. Siden det ikke er noe krav at det først skal sendes purring, kan kreditor velge å sende inkassovarsel allerede 14 dager etter at den opprinnelige fakturaen forfalt. Inkassovarselet skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Kravet må være tydelig merket "Inkassovarsel" og opplyse om hva kravet kravet gjelder og beløpets størrelse.

I følge inkassoloven er det ikke anledning til å sende et krav videre til inkasso der det foreligger en innsigelse / tvist mellom kunde og leverandør. Hvis en slik innsigelse foreligger er det derfor heller ikke anledning til å sende inkassovarsel til kunden. I utgangspunktet er et krav omtvistet dersom en skyldner har fremmet en muntlig eller skriftlig innsigelse mot kravet. Hvis det er kommet en slik innsigelse kan kreditor i stedet fremme saken for forliksrådet.

 Inkasso

Hvis kunden ikke betaler inkassovarselet, kan virksomheten velge å starte inkasso. Inkasso kan utføres av et inkassoselskap eller advokat, men virksomheten kan også velge å utføre inkassoen selv, under virksomhetens eget navn.

Det finnes flere typer programvare og også webbaserte egeninkasso løsninger, men det er ingen forutsetning å ha et slikt system for kunne drive egeninnkasso. I forbindelse med inkassosaker er det anledning til å kreve inn gebyr / salær for å dekke innkrevings kostnadene. Salærene er ulike for egeninkasso og fremmed inkasso. En inkassosak starter ved at det sendes en betalingsoppfordring til skyldneren. En slik betalingsoppfordring kan sendes 14 dager etter at inkassovarselet er sendt og skal ha minimum 14 dagers betalingsfrist. Til betalingsoppfordringen gjelder flere formkrav. Blant annet skal oppfordringen inneholde:

• Hva kravet gjelder....
• Kravets størrelse og spesifikasjon av hovedkrav og tilleggskrav (renter, gebyrer, ol.).
• Sats på eventuell forsinkelsesrente og beregningstidspunkt.
• Konsekvenser ved å ikke betale.
• Retten til å kreve nemndbehandling (kun dersom skyldneren er forbruker).

Ved egeninkasso er inkassosalæret i forbindelse med betalingsoppfordringen 3/10 av inkasso satsen, dvs. pr. 2013 kr 189,-. Hvis det er et inkassoselskap som har sendt betalingsoppfordringen, gjelder andre sateser nedfelt i inkassoforskriften. Disse satsene er høyere, og dessuten avhengig av størrelsen på beløpet som skal kreves inn og hvor lang tid det har gått siden fakturaen har forfalt. Hvis skyldneren heller ikke betaler etter å ha mottatt betalings oppfordringen har kreditor to muligheter til å ta saken videre gjennom det offentlige nams- og rettsapparatet for tvangsinndrivelse.

• Det betyr enten: Begjæring om utlegg eller å sende konkursvarsel.

 Begjæring om utlegg

Under forutsetning av at det er sendt betalingsoppfordring med varsel om utlegg og at det ikke er innsigelser, kan kreditor bringe saken inn for namsmannen som gjennomfører en utleggsforretning. Ved en slik forretning kan det gjøres vedtak hvor kemnerkontoret kan etablere trekk eller pant i skyldnerens (saksøktes) eiendeler eller bankkonto.

I forbindelse med begjæring om utlegg kan kreditor beregne seg et beløp lik ett rettsgebyr (p.t. 2013 er det NOK 860,-) for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Vær imidlertid oppmerksom på at det skal betale 1,85 rettsgebyr (Pr. 2013 NOK 1591,- ) til staten for å begjære utleggsforretningen. Dette beløpet legges til kravet mot skyldneren av namsmannen, men må forskutteres av kreditoren. Fører forretningen til full innfrielse av kravet vil kreditor få igjen dette beløpet. Hvis det er "intet til utlegg" hos saksøkte, taper kreditoren dette beløpet.

Vær også oppmerksom på at flere steder i landet kan det være kø av saker hos namsmannen og flere måneders ventetid før begjæring kan behandles.

 Konkurs varsel

Et alternativ til begjæring om utlegg er å sende konkursvarsel, eventuelt etterfulgt av konkurs begjæring. Det er ikke kreditor, men hovedstevnevitnet i distriktet for saksøktes forretningsadresse som skal forkynne konkurs varselet. Å få forkynt et konkursvarsel koster 0,5 rettsgebyr (NOK 430,-)

 Konkurs begjæring

Fører ikke konkurs varselet til handling har kreditor anledning til å fremme en konkurs begjæring. Det er imidlertid viktig å være klar over at en konkurs behandling kan påføre kreditoren betydelig kostnader, da det er den som begjærer konkursen som må stille sikkerhet for at omkostningene ved konkursbehandlingen blir dekket. Omkostningene til bobehandlingen dekkes alltid først av konkursboets aktiva. Hvis det ikke finnes aktiva, eller de ikke er tilstrekkelig til å dekke bobehandlingen, må den som har begjært konkursen betale omkostningene. Dette ansvaret er etter forskrift til konkursloven begrenset til 50 ganger rettsgebyret, maksimalt NOK 43 000,- (Pr. 2013).

For at en konkurs begjæring skal bli tatt til følge av Tingretten, må bedriften som kreves slått konkurs være insolvent. Hvis retten finner at dette kriteriet er oppfylt, åpnes konkurssak.

Ikke anledning til å kreve både salær og kompensasjon.

Se følgende artikkel om emnet et annet sted på nettstedet:

• Forsinkelse på innbetaling - følger i forhold til forsinkelsesrente forskriften.

Artikkelen er funnet i bladet "Regnskap & Økonomi, nr. 4 - desember 2013" Utgitt av NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) (Heter nå Regnskap Norge).

Forbehold om lovendringer mm.

Pr. dato kan foreningen nås via nettsiden: www.regnskapnorge.no eller e-mail: