Når kunden ikke betaler til avtalt tid: Fremmedinkasso eller egeninkasso?

Mange virksomheter sliter med å få kundene til å betale. Tall fra Finanstilsynet viser at bare i løpet av første halvår i år (2013) mottok inkassoforetakene 3,3 millioner nye saker. Da er egeninkasso ikke regnet med. I denne artikkelen tar vi for oss hvilke muligheter en kreditor har hvis kunden ikke betaler.

Både egeninkasso og fremmedinkasso er regulert etter inkassoloven. Loven angir hvilke skriftlige opplysninger som skal sendes debitor, hvilke formalkrav som må oppfylles, hvilke frister som gjelder og hva man kan ta i gebyrer. Overholder man reglene i loven er det ikke vanskelig å drive egeninkasso. Om man skal benytte et inkassobyrå eller drive egeninkasso blir derved først og fremst et spørsmål om hva den enkelte virksomhet er tjent med, sier advokat Rune Stavenes.

Stavenes har erfaring som bobestyrer, rettslig medhjelper i tvangssalg og som rådgiver i forbindelse med inkasso og infordring i 20 år, og er også kursleder for NARF-kurset "Innfordring av pengekrav".

Lavere kostnader med egeninkasso

En fordel med egeninkasso er at man holder kostnadene på et lavere nivå enn om man bruker inkassobyrå. Ved egeninkasso er det virksomhetene selv som beholder gebyrene, samtid er omkostningene for kundene normalt lavere enn ved fremminkasso, spesielt hvis prosessen går over tid.

- Samtidig kan et inkassokrav sendt i et inkassobyrås navn oppleves av kundene som et sterkere påtrykk til å betale, enn en betalingsoppfordring som er sendt i bedriftens navn, sier Stavenes, som understreker at fremmedinkasso og egeninkasso skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Ifølge denne er det ikke anledning til å utsette noen for urimelig påtrykk som for eksempel å true med offentlig uthenging eller politianmeldelse.

- Opptrer inkassatoren i strid med god inkassoskikk bortfaller mulighetene til å kreve skyldneren for kostnader knyttet til innkrevingen. Det gjelder uansett om innkrevingen skjer i regi av inkassoselskap eller egeninkasso. For inkassobyråenes del kan brudd på reglene i ytterste konsekvens føre til at de mister bevillingen, sier Stavenes.

Ring gjerne kunden

Å ringe til skyldneren regnes imidlertid ikke som urimelig påtrykk.

- Å ta en telefon til kunden kan være nyttig uansett. Det er ikke uvanlig at en del kunder som sliter med å betale i tide har en viss "immunitet" mot vinduspost, og da kan en telefonsamtale, under forutsetning av at den blir gjennomført på en ryddig og ordentlig måte, ha en større effekt enn å sende gjentatte skriftlige krav.

Uansett om man benytter eksternt inkassobyrå eller driver egeninkasso bør fordringshaver interessere seg for hva som skjer med sakene, sier Stavenes.

Lovregulert "god inkassoskikk"

Inkassoloven sier at inkasso virksomhet skal skje etter god inkassoskikk. Det vil si at de ikke får bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Kravet til god inkassoskikk gjelder uansett om det er snakk om inkassoselskaper eller en kreditor som utfører egeninkasso.

Blant annet er det i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Forbrukerrådet gir disse eksemplene på brudd på god inkassoskikk:

• Du får feilaktige opplysninger om konsekvensene av at du ikke betaler
• Det kommer frem opplysninger om at saken vil bli kjent for venner eller familie hvis du ikke betaler
• Du blir oppsøkt personlig på en krenkende måte, for eksempel på jobben
• Det drives telefoninkasso sent på kvelden, om natten, eller på helligdager
• Det blir drevet inn krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistede ved ordinær inkasso
• Det blir registrert en betalingsanmerkning når kravet er omtvistet
• Du blir tilbudt lån, slik at du kan dekke fordringen

Det er også god inkassoskikk å slå sammen krav, dersom en person eller bedrift har flere utestående krav.

Skyhøye forsinkelsesrenter

Ved forsinket betaling kan leverandøren også beregne renter på kravet. Denne renten ligger vesentlig høyere enn vanlig bankrente, og venter man lenge med å betale kravet kan renten utgjøre betydelige beløp.

Rentene begynner å løpe fra forfallsdato og det benyttes samme rentesats for forbrukere og næringsdrivende så fremt ikke annet er særskilt avtalt. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng. Norge følger med dette EØS-regler som svarer til EU-direktiv om forsinket betaling. Forsinkelsesrenten blir fastsatt på samme måte i blant annet Sverige og Danmark. Rentesatsen fastsettes hver halvår med virkning fra 1. januar og 1.juli.

Finansdepartementet har fastsatt forsinkelsesrenten fra 1.juli 2013 til 9,5%

Artikkelen er funnet i bladet "Regnskap & Økonomi, nr. 4 - desember 2013" Utgitt av NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) (Heter nå Regnskap Norge).

Forbehold om lovendringer mm.

Pr. dato kan foreningen nås via nettsiden: www.regnskapnorge.no eller e-mail: "