Når er en avtale bindende, og kan avtalen settes til side?

• Hvis du som privatperson inngår en avtale over internett eller på telefon kan du med henvisning til angrerettloven heve avtalen innen 14 dager uten en gang å begrunne hvorfor. Det kan du ikke hvis du opptrer på vegne av en virksomhet.
• Er kjøperen næringsdrivende gjelder verken angrerettloven, som regulerer omsetning av varer og tjenester utenfor fast utsalgssted, eller forbrukerkjøpsloven som regulerer forbrukerkjøp.

I Norge gjelder såkalt avtalefrihet. Det innebærer at som hovedregel ikke gjelder formkrav til hvordan en avtale skal inngås. Avtaler er derfor bindende etter sitt innhold uavhengig av om avtalen er inngått muntlig eller skriftlig, opplyser Per-Ole Hegdahl, advokat i NARF.

Avtaleloven

Denne avtalefriheten betyr imidlertid ikke at man som næringsdrivende er avskåret fra å hevde at en inngått avtale er ugyldig. I avtaleloven finnes regler blant annet om såkalte ugyldige viljeserklæringer.

Dersom en kunde er misledet eller villedet til å inngå en avtale som han enten ikke har ment å inngå eller feilaktig har oppfattet innholdet av, kan dette i seg selv være et rettslig grunnlag som kan påberopes for å hevde avtalen ugyldig, sier Hegdahl.

Bestride kravet raskt

Dersom en næringsdrivende mener å ha blitt villedet eller misledet, anbefaler Hegdahl at den næringsdrivende snarest tilkjennegir dette gjennom å hevde at avtalen er ugyldig. Er nettkatalogtilbyderen seriøs er det ikke uvanlig at han aksepterer at kunden trekker seg fra avtalen dersom det hele skyldes en misforståelse, den næringsdrivende melder i fra umiddelbart etter avtaleinngåelsen og selger heller ikke har pådratt seg kostnader relatert til avtalen.

Kreditor må ha dom for kunne sende et bestridt krav til inkasso

Er tilbyderen av det useriøse slaget derimot, er det vanlig at det trues med at kravet vil bli oversendt til innkasso. Dette er ofte tomme trusler.

• Dersom kravet bestrides av kunden vil kreditor uansett måtte få en dom for kravet før det kan inndrives, sier Hegdahl. Han anbefaler næringsdrivende å være standhaftig og fortrinnsvis ikke betale dersom de mener de er villedet eller misledet.

Selv om de useriøse nettkatalogene opptrer aggressivt på telefon eller i brevs form, er det nemlig svært sjelden de forfølger kravene i det norske rettssystemet. Her vet de nemlig at domstolene ikke vil gi dem mye drahjelp.

Viktig å kunne sannsynliggjøre fakta

Hvorvidt det er mulig å vinne frem i norsk rett med anførsler om at man er blitt misledet eller villedet, er avhengig av hva den næringsdrivende kan sannsynliggjøre rundt fakta i forbindelse med salgsprosessen.
Dersom selger ikke kan fremlegge en skriftlig avtale, alternativt et opptak der det klart fremgår at samtalen aksepteres og hva partene har blitt enige om, vil nettkatalogtilbyderen ha en lang vei å gå dersom han likevel hevder å ha inngått en bindende avtale.

I følge Hegdahl er det den som har drevet oppsøkende virksomhet for å tilby en vare eller tjeneste, som også er nærmest til å sannsynliggjøre at det er inngått avtale om salg.

• Jo mer proaktiv en selger er, desto mer vil det kunne kreves av beviser for at den næringsdrivende faktisk har akseptert å ville kjøpe tjenesten eller produktet.

Det samme vil kunne hevdes i forhold til det som er bestilt eller inngått avtale om. Er avtalen inngått for lengre tid enn normalt for tilsvarende avtaler, og med sære oppsigelsesesregler og - frister, vil det kunne stilles strengere beviskrav for at den næringsdrivende faktisk har akseptert og godtatt disse spesielle avtalevilkårene, sier Hegdahl.
For denne type avtaler bør den næringsdrivende kunne vinne frem med at deler av avtalen er ugyldig.

Sjekk i hvilket land leverandøren leverandøren er registrert

Vi kjenner imidlertid til tilfeller hvor norske næringsdrivende er blitt stevnet for retten i andre land, når katalogtilbyderen er hjemmehørende utenfor Norge. Uansett om den utenlandske katalogtilbyderen har mulighet til å vinne fram med et slikt krav eller ikke, er det all grunn for norske næringsdrivende å være årvåkne. Det er ikke likegyldig hvilke land tilbyderne er hjemmehørende i, og hvilke lands rett som er gjeldende hvis det oppstår uenighet om en avtale, understreker Hegdahl.

Momenter å huske på

• Det er ikke angrefrister på kjøp / salg mellom næringsdrivende.
• Har du inngått en muntlig eller skriftlig avtale er denne som hovedregel bindende etter sitt innhold.
• Er du misledet eller villedet til å inngå en avtale du ikke hadde til hensikt å inngå, vil avtalemotpartens uredelige oppførsel og fremgangsmåte kunne gi deg rett til å heve, helt eller delvis.
• Dersom du mener deg misledet eller villedet må du enten få avtalemotpartens aksept for at denne frafaller kravet, eller du må hevde at avtalen ikke er bindende, og så blir det opp til nettkatalogtilbyderen å brinnge saken inn for domstolen for å få dom for kravet.
• Dersom en ansatt uten fullmakt har inngått avtalen, kan det hevdes at avtalen er er ugyldig fordi ansatte har gått utover sine fullmakter. (Søk for ytterligere informasjon i  nettstedets ordliste - på ordet "Prokura").
• Det er ikke uvanlig at seriøse nettkataloger aksepterer at kunden trekker seg fra avtalen dersom dette skjer umiddelbart etter avtaleinngåelsen og selger ikke har pådratt seg kostnader relatert til avtalen.

Artikkelen er funnet i bladet "Regnskap & Økonomi, nr. 2 - juni 2013" Utgitt av NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) (Heter nå Regnskap Norge).

Pr. dato kan foreningen nås via nettsiden: www.regnskapnorge.no eller e-mail: