Statistikk pr. dato

Det er 1762 linker og 597 kategorier i katalogen

Viktige telefon nummer:

110

112

113

Legevakt



Generelt om dimming

Lysregulering skaper økt trivsel og komfort, sparer energi og øker levetiden for lyskildene.

Dimming

Det er flere måter å regulere lysstyrken på. Mest vanlig er dimming av vekselstrøm (AC) hvor en del av sinuskurven fjernes ved hjelp av en triac eller en transistor. Vi skiller mellom forkantdimming (leading edge, fasesnitt) og bakkantdimming (trailing edge, faseavsnitt). Ved dimming av likestrøm (DC) brukes såkalt puls-bredde-modulasjon (PWM). (Artikkelen fortsetter under figurene).


FORKANTDIMMING

Forkantdimming (leading edge, fasesnitt) brukes til dimming av glødelamper og andre ohmske laster. Samt til magnetiske transformatorer, lysrør og noen LED-lamper. Denne dimmer typen kan generere noe elektronisk akustisk støy som i enkelte tilfeller kan virke sjenerende.

Forkantdimming


BAKKANTDIMMING

Bakkantdimming (trailing edge, faseavsnitt) brukes til dimming av glødelamper og andre ohmske laster. Samt til elektroniske transformatorer og de fleste LED-lamper. Denne formen for lysregulering er elektronisk og akustisk nesten støyfri.

Bakkantdimming


PULSBREDDEMODULASJON av DC (PWM)

Dimmeren utfører en av/på - slåing av lyskilden flere hundre ganger i sekundet, hvor forholdet mellom av-tid og på-tid varieres, noe øyet oppfatter som variabel lysstyrke. *figuren viser 25% neddimming.

pulsbreddemodulasjon

 


Dimmere består av to hoveddeler: 

Betjeningsknapper og dimme-elektronikk (aktuator). De fleste dimmere har betjeningsknappene direkte på aktuatoren, men for 1-10V og digital dimmerstyring er det mest vanlig at aktuatoren er innebygget i lysarmaturen, mens betjeningsknappene er plassert mest mulig tilgjengelig for brukere. Det finnes dimmere som kan fjernbetjenes fra løse bryterpaneler eller fjernkontroller. Slike trådløse (wireless) bryterpaneler kan plaseres der man selv måtte ønske f.eks. ved at de kan tapes rett på veggen.

1-10V analog dimmerstyring

1-10V dimmer brukes hovedsaklig til dimming av lysrør, og også etterhvert til elektroniske transformatorer for 12V halogenlamper og visse drivere til LED-lamper. 10V spenningen genereres i lys-armaturen og mates tilbake fra dimmeren til armaturens forkopling som en styrespenning mellom 1V og 10V avhengig av potmeterets posisjon. Ved 10V er det fullt lys, og ved 1V er lyset slukket. Nett spenning tilkobles dimmeren bare dersom man ønsker å benytte dimmerens bryterfunksjon for å slå av/på . Ved dimming av flere armaturer , anbefales det å bruke bryterfunksjonen til å styre en kontaktor eller ELKO Universalrele. Dette pga. den innebygde bryterens lave maxstrøm (2A).

Digital dimmerstyring, DALI (Digital Addressable Lighting Interface)

Digital styring foregår ved at betjeningsenheten sender digitalt kodede meldinger (manchester encoding) til aktuatorer som sitter i armaturens digitale forkopling. Dali armaturer kobles i nettverk og meldingene kan sendes trådløst via radiosignaler (Wireless) eller trådbundet over en egen Dali buss tilkoblet hvert armatur. Dali er en åpen standard for lysballaster og derfor ikke leverandøravhengig.

Dimming av LED

Dimming av LED med tradisjonelle forkant- og bakkant dimmere er ikke trivielt. Det vanligste problemet er flimring, spesielt ved hard neddimming. Noen LED-pærer lar seg ikke dimme så langt ned som man kanskje ønsker. I nonen tilfeller er dimbarheten avhengig av antall pærer på samme dimmer. I andre tilfeller kreves det bunnlast. Minimumslasten for en dimmer med LED-last er ca. 5W, men avhengig av lampetype. Ved planlegging av dimmeranlegg, anbefales at man foretar forhåndstesting av aktuelle konfigurasjoner.

Det arbeides med nye løsninger for dimming av LED. Tradisjonelle for / bakkant dimmere blir "smartere" og kan "lese" lasttype og tilpasse dimmingen deretter. Det arbeides også med standarder for å integrere dimmefunksjonen i selve pæren (for eksempel Ledotron).

Aktuelle lyskilder

Glødelamper

Den tradisjonelle glødelampen er nå på vei ut fordi den gir for lite lys i forhold tild en elektriske effekten den krever (lysutbytte) og samtidig har kort levetid. Glødelamper er den lyskilden som er minst kritisk på dimmertype og klarer seg med de enkleste forkantdimmerne.

Lysrør

Lysrør har bra lysutbytte i forhold til elektrisk effekt behov. Det finnes hovedsaklig to typer lysrør, med magnetisk og med elektronisk forkopling. Dimming av lysrør krever generelt at det benyttes ohmsk bunnlast, men det finnes også mer komplekse former for dimmere som klarer seg uten.

Halogenpærer

Halogenpærer er glødelamper hvor glødetråden beskyttes av en halogengass. Gevinsten kan man ta ut i form av økt lysutbytte og / eller økt levetid. Mest vanlig er 12V driftsspenning og reflektor, som typisk brukes i downlight armaturer. Disse mates via transformatorer (trafoer). Mest vanlig i dag er elektroniske trafoer. De noe større og tyngre magnetiske trafoene, klare seg med forkantdimming. 230V halogenpærer har litt bedre lysutbytte enn tradisjonelle glødelamper. De klarer seg med samme type enkle forkantdimmere.

"Sparepærer"

Disse kalles også kompaktlysrør eller CFL (Compact Fluorescent Lamp) og ble brått populære for noen år siden. De har samme høye lysutbytte og lange levetid som et vanlig lysrør, men har fordelen av å passe i vanlige pæresokler som E27 og E14. Hver pære har innebygget elektronisk forkopling. Ulemper er lang tenntid og svakt lys i kulde.

Dimming av sparepærer er et vanskelig kapittel. Uansett ønsket lysstyrke, må sparepæren få tilført spenning som er stor nok til at den klarer å generere den høye spenningen som skal til for å tenne gassen. Samtidig ønsker man å kunne dimme lyset så langt ned som mulig. Her ligger det motstridende krav som er utfordrende ved konstruksjon av dimmere, såvel som av pærer. Sparepæren er nå på vei ut til fordel for LED-pæren, spesielt i Norge og andre markeder med hyppige kuldegrader.

LED (Light Emitting Diode)

LED-teknologi vinner stadig mer innpass til belysningsformål. LED har høytlysutbytte og svært lang levetid. Den er ideell for lavspente anlegg for bil, båt, hytte med batterier og solceller, men LED-belysninger er også på full fart inn i både boliger og forretningsbygg med konvensjonelle 230V sterkstrømsanlegg. LED-pærer er allerede blitt svært populært som erstatning for halogenlamper i downlight-anlegg, bl.a. fordi man unngår overopphetings problematikken i armaturene.

Det kommer stadig nye varianter av LED-pærer på markedet. De fleste er beregnet for 230V og har forkoplingen innebygget i sokkelen, mens andre har ekstern driver. Takket være sin lange levetid, kommer det også LED-lamper (armaturer) med faste lysdioer (LED-moduler) på markedet. Man sparer individuelle sokler, og kan lage felles og mer effektive elektroniske forkoplinger for hele armaturen.

Ved bruk av LED i flere farger (RGB, Rød-Grønn-Blå) kan man ved å styre intensiteten på hver LED, selv velge fargen på det resulterende lyset. Man får således en glidende overgang fra ren arbeidsbelysning til stemnings- og dekorasjonsbelysning og videre til "tivoli-lys".

I denne PDF filen finner du en oversikt over ELKO sine dimmere som kan brukes til å dimme LED lys:

Dimensjonering av dimmerinstallasjoner

De aller fleste dimmere på markedet er godkjent av NEMKO etter internasjonale normer og forskrifter.

Disse normene tillater en maksimal overflate temperatur på deler av dimmeren på 85°C ved maksimal belastning og ved en temperatur i omgivelsene på maks 25°C. Komponenter inne i dimmeren kan bli betydelig varmere.

ELKO anbefaler: at man i alle dimmerinstallasjoner belaster dimmeren med maksimalt 80% av dimmerens merkelast. Dette vil redusere temperaturen og brannfaren betydelig og øke produktenes levetid.

Det samme gjelder for elektroniske transformatorer. Dersom lampe og transformator monteres i samme downlight kasse, må man spesielt vurdere arbeidstemperaturen og belastningen for transformatoren. Også ved installasjon av elektroniske apparater, er det viktig å ta hensyn til omgivelsestemperaturen.

Ved dimming av LED, bør belastningen holdes under 50% av merkelast grunnet høye (men smale) "strømpulser" i hver halvperiode av nettspenningen.

Alle oppgitte effekter i belastningstabellen for dimmere gjelder for montering i omgivelsestemperatur på max 25°C. Ved høyere omgivelsestemperatur må belastningen reduseres. Dersom to eller flere dimmere er montert i samme boks, eller vertikalt over hverandre, må belastningen på hver dimmer reduseres i samsvar med belastningskurven under. (Artikkelen fortsetter under figuren).

Belastningskurve

Dersom to dimmere monteres i en tokammerboks og belastes 100%, risikerer man at begge oppnår temperaturer på over 110°C, altså langt varmere enn det dimmerne er laget og godkjent for. Lufttemperaturen i tokammerboksen kan komme opp mot 70°C. Elko-dimmere har innebygget termosikring som løser ut ved 115°C inne i dimmeren. De fleste komponenter i en dimmer er loddet til et kretskort. Ved langvarig bruk ved for høye temperaturer, vil komponenter og loddinger svekkes. Dimmeren vil over tid slutte å fungere og kan i verste fall bli brannfarlig. Ved å redusere belastningen til 80% for de samme dimmerene, vil dimmertemperaturen bli ca. 85°C og lufttemperaturen i tokammerboksen ca. 55°C.

ELKO sin klare anbefaling: Er at dersom to dimmere skal monteres i en og samme tokammerboks, bør belastningen på hver dimmer ikke være større enn 70% av godkjent belastning.

Vær obs på at store dimmere med full belastning utvikler mer varme enn små dimmere med full belastning.

I denne PDF filen finner du en belastningsoversikt over ELKO sine dimmere:

Hjelpemidler

Transientvern

ELKO transientvern består av en seriekopling av en motstand på R=47 ohm og en kondensator på C=220nF (RC-ledd). Transientvernet beskytter mot høyfrekvente støyspenninger og koples mellom N og L-klemmene på det utstyret man ønsker å beskytte. Transientvernet "kortslutter" de høyfrekvente spenningskomponentene. (Artikkelen fortsetter under figurene).

Transientvern 1   Transientvern 2   Transientvern 3

Støypulser skyldes typisk inn/ut kopling av laster med høy startstrøm så som lysrør, sparelamper, ladere, motorer etc. Kontinuerlige støyspenninger skyldes typisk drift av motorer, likerettere eller andre ulinære laster samt dimmere med store laster.

Transientvernet har størst effekt på korte og skarpe pulser og høyfrekvente kontinuerlige støyspenninger. Effekten av transientvern er størst der hvor støyspenningen smittes over via en høy impedans, for eksempel via induktiv eller kapasitiv kopling mot kabelen som strømforsyner den støyende lasten. Høyohmige styresignaler er spesielt utsatt for slik støy. Produkter som trådløse dimmere, timere, PIR-er, termostater og Sound-utstyr vil i noen tilfeller trenge beskyttelse for å operere optimalt.

Transientvernet må aldri koples mellom en fase og jord, selv om dette kan gi effektiv støybeskyttelse. Problemet er at det vil gi jordfeil.

I noen tilfeller kan transientvern bidra til å stabilisere og senke minimumspunktet ved dimming av f.eks. et lite antall små LED-lamper. Transientvernet kobles da i parallell med en av lampene.

Bunnlast

ELKO bunnlast er en ohmsk motstand på 4400 ohm/12W som er innstøpt i en flat aluminiumsprofil med kjøleribber. Hensikten med bunnlast er å gi en ohmsk grunnbelastning til dimmere når disse benyttes på induktive, kapasitive eller ulinære laster. Når den ligger løst på et underlag av tre, vil overflatetemperaturen på det varmeste punktet, bli ca. 50 grader over omgivelsestemperaturen når den forsynes med 230V. Temperaturen kan reduseres ved fastskruing til varmeledende underlag.

Bunnlast 1   Bunnlast 2


Informasjon er opprinnelig hentet med bakgrunn fra Elko AS.

Innholdet er publisert uten ansvar for mulige feil - og informasjonen skal brukes som generell informasjon og ansvarlig myndighet, faglige bedrifter osv.. må konsulteres der hvor det kan være fare for liv, helse, bygninger mm.


Utvalgte artikler

Husk at også innbruddstyver sjekker Facebook.

5 spørsmål og svar/råd.

Hva bør du gjøre når du skal reise bort?

Les mer …

Noen søketips.

Standardsøk, Katalogsøk.

Vi vil i denne oversikten, etterhvert som vi blir kjent med det, legge inn opplysninger som kan gjøre det litt lettere å søke etter linker, leverandører osv.. 

Les mer …

Utvalgte linker

  • RogalandsguidenRogalandsguidenBesøk: 156Sidevisning: 934Opprettet:
  • GotogateGotogateBesøk: 80Sidevisning: 485Opprettet:
  • Radisson BLURadisson BLUBesøk: 75Sidevisning: 296Opprettet:
  • LensOn ABLensOn ABBesøk: 57Sidevisning: 257Opprettet:
  • Gamezone ASGamezone ASBesøk: 74Sidevisning: 327Opprettet:
  • Booking.comBooking.comBesøk: 72Sidevisning: 586Opprettet:

Nyeste linker

Populære linker

Infoklikk.no

Hjelper deg med å finne ressurser.

Dagens dato:

Infoklikk.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til Infoklikk.no sine sider. / Infoklikk.no - can not be held responsible for any content on any external website linked on or to the Infoklikk.no website.